Thorbjørn Jagland er et av de mest omtalte norske navnene i kjølvannet av Epstein-dokumentene.
Likevel er han ikke blant dem som skal møte når Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité holder en omfattende høring om kontroll og kultur i utenrikstjenesten 30. september og 1. oktober.
Årsaken er ganske konkret: Komiteen har valgt å se 20 år tilbake i tid.
Dermed faller Jaglands periode som utenriksminister utenfor.
Trekker grensen ved 2005
Jagland var utenriksminister fra 2000 til 2001, i Jens Stoltenbergs første regjering.
Kontrollkomiteen har imidlertid valgt å avgrense høringen til perioden fra 2005 og framover.
Saksordfører Jonas Andersen Sayed (KrF) forklarer til Dagsavisen at komiteen mener dette fortsatt er nært nok i tid til at de aktuelle statsrådene kan gi nyttige svar.
– Det kan være bra å se en viss periode tilbake i tid, så da landet vi på 20 år, for det er fortsatt såpass nylig at det vil være nyttig for oss å kunne stille spørsmål. Thorbjørn Jagland vil derfor ikke bli kalt inn i denne runden, sier Sayed.
Det betyr altså ikke at Jagland er ute av det større granskningsbildet.
Elleve nåværende og tidligere statsråder skal møte
Høringen skal gå over to dager.
Stortingets egne sider bekrefter at den første delen starter onsdag 30. september klokken 09.00, mens dag to begynner torsdag 1. oktober klokken 08.30. Begge høringene skal sendes på nett.
Blant dem som ifølge Nettavisen er kalt inn, er statsminister Jonas Gahr Støre, utenriksminister Espen Barth Eide og tidligere utenriksministrene Anniken Huitfeldt, Ine Eriksen Søreide og Børge Brende.
Også nåværende utviklingsminister Åsmund Aukrust og flere tidligere utviklingsministre skal møte.
Poenget med høringen er å undersøke hvordan kontrollen og kulturen i utenrikstjenesten har fungert, etter opplysningene som kom fram gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene. Stortinget åpnet saken i februar.
Dette skal Stortinget se nærmere på
Saken handler ikke bare om enkeltpersoners kontakt med Jeffrey Epstein.
Kontrollkomiteen har blant annet stilt spørsmål om mulige svakheter i kontrollsystemene, forvaltning av offentlige midler og hvordan personer i sentrale posisjoner kan ha blitt eksponert for påvirkning.
Stortinget har tidligere slått fast at opplysningene i dokumentene reiser alvorlige spørsmål som må undersøkes nærmere.
Vi har tidligere skrevet om nordmennene som er omtalt i Epstein-dokumentene, der både Jagland, Terje Rød-Larsen, Mona Juul og Børge Brende er omtalt.
Vi skrev også om opplysningene om at Epstein skal ha betalt en legeregning for Jagland.
Jagland kan fortsatt bli gransket
Det er viktig å skille mellom Stortingets høring og den langt bredere uavhengige granskingen som også er satt i gang.
Stortinget vedtok tidligere i år å opprette en egen uavhengig granskingskommisjon. Denne skal kunne gå lenger tilbake i tid enn kontrollkomiteens høring og undersøke forholdene grundigere.
Kommisjonen ble opprettet etter offentliggjøringen av dokumenter fra det amerikanske justisdepartementet i januar 2026. Mandatet omfatter blant annet forhold knyttet til offentlige stillinger, mulige interessekonflikter, påvirkningsfare og forvaltning av offentlige midler.
Dermed er ikke tidsgrensen på 20 år en generell avgrensning for hele Epstein-granskingen i Norge.
Den gjelder denne konkrete høringen i kontrollkomiteen.
Skal gi raskere svar
Kontrollkomiteens arbeid går parallelt med den uavhengige granskingen.
Sayed har tidligere forklart fra Stortingets talerstol at kontrollkomiteens egen behandling ikke kan gå like langt tilbake eller like dypt som den uavhengige kommisjonen, men at den kan bidra til at enkelte spørsmål blir avklart tidligere.
Dermed blir Stortingets høring først og fremst en gjennomgang av hvordan politisk ledelse og systemene i Utenriksdepartementet har fungert de siste to tiårene.
Og akkurat derfor vil flere tidligere utenriks- og utviklingsministre møte – mens Thorbjørn Jagland ikke gjør det.
