Eivind Skår Ertesvåg 
I en verden hvor vi ofte haster fra ett sted til et annet uten å legge merke til menneskene rundt oss, kan en enkel handling av vennlighet ha en dyp innvirkning.
Dette ble tydelig for Erin Barsness under en Uber-tur i Palm Springs, California, som skulle vise seg å være mer enn bare en transportetappe.
«Dette er John. John var min Uber-sjåfør på vei til flyplassen i Palm Springs, California, i går.
Jeg spurte om jeg kunne sitte i forsetet. Det forventet han ikke. ‘Selvfølgelig!’ svarte han.
Mens vi kjørte, spurte han meg: ‘Hvorfor reiser du?’ Jeg fortalte ham at det var for jobb. Så spurte han om jeg var rundt 28 år gammel. Jeg sa at jeg var 27.
Han fortalte meg at jeg minnet ham om datteren hans, og at vi delte det samme gode hjertet. Det var derfor han hadde stilt meg disse spørsmålene.
Det neste han sa, fylte øynene mine med tårer.
Jeg tørket dem bort slik at han ikke kunne se.
Johns datter døde uventet da hun var 29 år gammel. Hun etterlot seg en fire år gammel sønn.
Han klarte ikke å gjenopplive henne. Han prøvde å puste liv i datterens livløse kropp. Men han fant henne altfor sent.
‘Jeg skulle ønske jeg kunne ha gjort mer. Hvorfor kunne jeg ikke bringe henne tilbake?’
Vi snakket som om vi hadde kjent hverandre hele livet på vår 25-minutters kjøretur til flyplassen.
Da vi ankom, så jeg over på ham, tårer rant nedover kinnene hans. Hjertet mitt smeltet i magen.
Han så over på meg og sa: ‘Jeg er så lei meg for alt dette. Jeg har aldri møtt noen så godhjertet, så vennlig og så ikke-dømmende. Jeg skulle ønske jeg kunne gi deg en klem, men jeg vet at mange ikke liker klemmer. Så jeg vil bare si takk.’
Han klappet meg på underarmen og sa: ‘La aldri verden gjøre deg hard. Fortsett å smile det hjertevarmende smilet. Fortsett å være snill mot fremmede… fordi du har vist meg hvor mye vennlighet en fremmed kan gi på bare 25 minutter, og jeg håper du vet hvor mye det har betydd for meg.’
Jeg smilte og steg ut av bilen for å hente bagasjen min. Fordi det var alt jeg kunne gjøre uten å la alle tårene strømme ut der og da i armene hans.
Han tok ut bagasjen min for meg.
Jeg så på ham og sa: ‘Jeg elsker klemmer. Jeg tar gjerne imot en klem, John.’
Så vi klemte hverandre rett foran flyplassen. Folk hastet forbi, rullende på bagasjen sin, i all hast som alltid.
Han klemte skulderen min: ‘Ta vare på deg selv, Erin. Du vet aldri hvilke vanskeligheter folk har gjennomgått, spesielt bak et smilende ansikt som jeg har skjult meg bak så lenge. Takk, søte jente.’
Jeg gikk til fortauskanten med bagasjen min, så ham åpne døren, og kunne ikke riste av meg følelsen. Jeg ropte: ‘JOHN!’
Han snudde seg raskt med et smil om munnen: ‘JA?’
‘Eh… Jeg, eh, vil… Kan jeg ta et bilde med deg? Jeg vil vise familien min, mannen min, verden, det gode mennesket jeg møtte i deg i dag.’
Han smilte igjen: ‘Selvfølgelig, kjære. Det ville bety så mye for meg.’
Så vi tok dette bildet. Og jeg vil lagre det i min bank av minner for alltid.
Vær et godt menneske. Alltid. Vis medfølelse, ha et lyttende øre, spør noen om dagen deres, smil til fremmede, si hei i matbutikken, vis små handlinger av vennlighet gjennom livet ditt, start en samtale med Uber-sjåføren din. Det kan bety mer for dem og hjelpe dem mer enn du noen gang kunne forestille deg.»
Erin delte senere opplevelsen på sin Facebook-side, «Mama Bear Bliss«. Innlegget har siden blitt delt over 47 000 ganger, noe som viser hvor sterkt historien resonnerte med mennesker over hele verden. Hun oppfordret leserne til å vise vennlighet i hverdagen, da man aldri vet hvilke kamper andre mennesker står overfor.
Denne historien minner oss om at selv små handlinger av vennlighet kan ha en dyp innvirkning på andres liv. I en tid hvor vi ofte er opptatt av våre egne liv, kan det å ta et øyeblikk til å lytte og vise empati gjøre en stor forskjell.