Eivind Skår Ertesvåg 
Han har publisert over 100 vitenskapelige artikler. Han har ledet sitt eget forskningslaboratorium. Og han er utdannet både fysiker og nevrobiolog. Likevel har Álex Gómez-Marín valgt en vei som får mange kolleger til å riste på hodet.
I dag forsker han på bevissthet, nær-døden-opplevelser – og muligheten for at livet ikke nødvendigvis slutter når kroppen gjør det.
En dramatisk opplevelse endret alt
I 2021 var Gómez-Marín bare centimeter unna døden. Ukontrollerte indre blødninger førte ham til sykehussengen – og ifølge ham selv, også langt videre enn det.
Opplevelsen han beskriver, har forandret hele hans vitenskapelige retning.
– Jeg var i en brønn. Over meg så jeg tre skikkelser som ventet på meg i et varmt, gult lys. Jeg var ikke redd. De tilbød meg noe å klatre opp med, har han fortalt.
Denne opplevelsen ble startskuddet for boken La ciencia del último umbral, hvor han utfordrer det han kaller en snever og materialistisk forståelse av mennesket.
La ned dyrelaboratoriet – vil forske på mennesker
Tidligere ledet Gómez-Marín et anerkjent dyrelaboratorium ved Spanias nasjonale forskningsråd CSIC. I dag står laboratoriet tomt.
I stedet samarbeider han nå med sykehus for å samle og analysere vitnesbyrd fra mennesker som har hatt nær-døden-opplevelser.
– Mange av disse fenomenene kan ikke studeres i et tradisjonelt laboratorium. Derfor jobber vi direkte med mennesker, sier han.
Han erkjenner samtidig at forskningen nesten ikke får offentlig støtte.
Er hjernen en produsent – eller et filter?
Kjernen i Gómez-Maríns teori utfordrer moderne nevrovitenskap. Der mange forskere mener at bevissthet oppstår i hjernen, mener han at hjernen snarere fungerer som et filter.
En teori han mener kan forklare hvorfor enkelte opplever klar og intens bevissthet selv når hjerneaktiviteten er sterkt redusert.
– Jeg sier ikke at vitenskapen beviser et liv etter døden. Men jeg sier at vitenskapen heller ikke kan slå fast at det ikke finnes, forklarer han.
En taus majoritet?
Ifølge forskeren tror langt flere mennesker på noe mer enn bare det målbare enn det offentligheten gir inntrykk av.
– I realiteten er vi mange, men vi er en stille majoritet. Folk møter ofte en avvisende holdning når de stiller slike spørsmål, sier han.
Han mener dette har skapt frykt og taushet rundt eksistensielle temaer – særlig i møte med en streng vitenskapelig tradisjon.
– Vitenskapen har gitt oss håpløshet
Gómez-Marín er tydelig på at han ikke forkaster vitenskapen, men kritiserer hvordan den brukes som eneste sannhetskilde.
– I vitenskapens navn har folk fått høre at når noen dør, så er det bare slutt. Det kan man faktisk ikke slå fast, sier han.
Han understreker at han fortsatt jobber med metodisk tvil og skepsis – men at rommet for å stille de store spørsmålene må åpnes.
At en forsker som publiserer i prestisjetunge tidsskrifter også deltar i programmer om uforklarlige fenomener, har skapt sterke reaksjoner.
Likevel peker Gómez-Marín på historien: Flere av vitenskapens største navn balanserte også mellom rasjonell forskning og det mystiske.
Nedenfor kan du høre Alex fortelle mer om temaet:
