Anne C. Olsen 
En babyelefant falt ned i en elv, og klarte ikke komme seg opp på egenhånd. Elvebredden var for bratt. For parkvokterne som så på det hele i kikkerten innebar det livsfare å hjelpe den lille elefanten. Men om de ikke foretok seg noe, ville den dø.
Et stykke unna sto parkvokterne i nasjonalparken og så på i kikkert. Elefantmoren og de andre i flokken kom til for å redde ungen ut. De intelligente dyrene forsøkte å bløtgjøre jordsmonnet langs elvebredden slik at de fikk trampet skråningen ned og elefantungen kunne hjelpes opp et sted der det ikke var så bratt. Jorden rundt vannhullet var imidlertid for hardpakket, selv for elefantføtter. Flokkens yngstemann kjempet en mer og mer desperat kamp i vannet.
Parkvokterne skjønte snart at alt håp var ute for den lille babyelefanten dersom de ikke kunne trå til og hjelpe flokken. Men det å nærme seg en elefantunge er ikke risikofritt. Når elefanter opplever at barna er i fare, flokker de seg rundt de yngste. Og ville elefanter er ikke noe man skal spøke med.
Elefanten er verdens største dyr, og når en slik tramper eller løper på deg, har du dessverre ikke mye å stå imot med. Ifølge Klikk.no er det særlig unge hannelefanter som står for dødelige ulykker, de er de mest aggresive. Men en elefantmor som opplever at ungen hennes er i livsfare er heller ingenting man ønsker å havne i klammeri med. Faktisk er det slik at hele flokken vil trå til å beskytte kalven. Mens elefantunger ofte blir ammet av flere enn sin biologiske mor, er det ifølge wikipedia også slik at yngre hunner dessuten fungerer som barnepiker. Elefanter er kjent for den unike familiestrukturen og beskytterinstinktet innad i flokken.
Parkvokterne hadde valget mellom å utsette seg selv for fare og redde ungen, eller å forholde seg passive og la elefantungen dø. De forsøkte først å grave en sti til babyelefanten med en stor gravemaskin. Men de voksne elefantene ble urolige av gravemaskinen, og flokket seg enda tettere rundt den lille elefantungen i vannet. Det hele gjorde om noe bare situasjonen enda farligere for baby-elefanten.
Den lille krabaten som hadde falt i vannet var ikke gamle karen, og viste allerede tegn til å være utmattet. Det hastet. Parkvokterne gjorde dermed et siste desperat forsøk. De ville selv prøve å få dyttet elefantungen opp av vannet. Men for å få til det måtte de voksne elefantene vekk. Vokterne skremte de voksne i flokken unna vannhullet med bilene sine. Det i seg selv er en risikabel operasjon. En sint og stresset elefant har ingen problemer med å smadre en bil. Parkvokterne holdt bilene mellom de voksne elefantene og babyen i vannhullet.
Med flokken trygt unna, hoppet to av vokterne i vannet for å dytte opp elefanten. En tredje sto på land for å hale elefanten opp. Den var ikke mange dagene gammel, og dermed ikke så mye større enn en stor hund. Men vektlassen på elefanter er en helt annen. Det var altså en reell tungvekts-utfordring de tre mennene hadde tatt på seg. Samtidig som det kunne dukke opp andre farlige dyr var også flokken et ekstra stressmoment: Hvis de voksne elefantene hadde kommet seg forbi bilen og fått tak i de tre parkvokterne, ville de høyst sammsynlig måttet bøte med livet.
Men med felles innsats klarte de tre mennene å få den lille elefantbabyen i sikkerhet. De geleidet den vesle kalven godt unna vannhullet så den ikke skulle falle i vannet igjen. Deretter var det bare for vokterne å komme seg unna, slik at mor og baby kunne gjenforenes.
Så snart flokken innså at den lille elefantbabyen var trygg, gjorde flokken en vakker gest: Vokterne sto nå og så på den vakre gjenforeningen fra trygg avstand, idet alle de voksne i flokken reiste snablene sine til vokterne, som en takk.
Se den vakre videoen her:
