Én mulig gjest kan utløse et enormt sikkerhetsoppbud under Kong Haralds gravferd

452

Onsdag 9. september skal Norge ta sitt siste farvel med Kong Harald. Kongelige og statsledere ventes til Oslo, men ett navn kan få spesielt stor betydning for sikkerhetsopplegget: USAs president Donald Trump.

Det er foreløpig ikke bekreftet at Trump kommer til Norge.

Likevel er et mulig presidentbesøk allerede noe som kan få stor betydning for planleggingen rundt Kong Haralds gravferd i Oslo domkirke.

For en amerikansk president kommer ikke alene.

Tidligere USA-ambassadør Kåre Reidar Aas forteller til Dagbladet at presidentens reisefølge er på minst 200–300 personer. Mange kommer dessuten i forkant for å forberede besøket.

– Kommer USAs president, vil det bli et enormt sikkerhetsoppbud som vil sette Oslo på hodet, sier Aas til Dagbladet.

Tror Trump kan komme

Om Donald Trump faktisk blir blant gjestene i Oslo domkirke, er altså fortsatt uavklart.

Dagbladet har spurt USAs ambassade om USA vil være offisielt representert under gravferden, og hvem som eventuelt kommer. Da avisen publiserte saken tirsdag morgen, hadde ambassaden ikke svart.

Aas tror det kan ende med at visepresident JD Vance representerer USA. Han viser til at USA også sendte visepresidenten da Kong Olav døde i 1991.

Kongehusekspert Tove Taalesen i Nettavisen tror derimot det er gode muligheter for at Trump selv tar turen.

– Jeg tipper at han kommer. Rett og slett fordi han er så opptatt av Skandinavia, monarkiet og kongehusene. Han er opptatt av kong Harald, og har allerede uttalt seg om ham, sier Taalesen til Dagbladet.

Hun trekker også frem de mange amerikanerne med norske aner som en faktor.

Foreløpig er dette likevel kun vurderinger. Det foreligger ingen offentlig bekreftelse på at den amerikanske presidenten skal delta.

Tidligere har vi skrevet om hvordan Kong Harald skal ligge i Slottskapellet frem til gravferden, og hvordan folket får muligheten til å ta farvel.

Enormt arbeid før gravferden

Mens Norge sørger, foregår det et omfattende arbeid bak kulissene.

Kong Haralds gravferd finner sted i Oslo domkirke onsdag 9. september klokken 13.00.

Et betydelig antall utenlandske kongelige, statsoverhoder og andre offisielle representanter ventes å delta, opplyser Utenriksdepartementets pressekontakt Thea Finstad til Dagbladet.

Det betyr at både gjesteliste, sikkerhet og en lang rekke praktiske detaljer må falle på plass.

Det er heller ikke slik at utenlandske statsledere bare kan bestemme seg for å komme.

Ny side av prins Sverre Magnus vekker oppsikt: – Det har skjedd noe med ham

Aas forklarer til Dagbladet at det kreves en formell invitasjon. Arbeidet med hvem som skal inviteres involverer representanter fra Slottet, Statsministerens kontor og Utenriksdepartementet.

Alle land som har diplomatisk representasjon i Oslo inviteres, ifølge Finstad. I tillegg inviteres medlemsland i Nato, EØS og EU som ikke har representasjon i Norge. Kongehuset tar også stilling til hvilke øvrige personer som skal inviteres.

Og det er en fysisk begrensning som gjør kabalen ekstra krevende: Oslo domkirke har 800 sitteplasser.

Vi har tidligere skrevet om Kongehusets bekreftelse av datoen og klokkeslettet for Kong Haralds gravferd.

1500 politifolk ble satt inn sist

Da Norge tok farvel med Kong Olav i januar 1991, var sikkerhetsoperasjonen enorm.

Ifølge Dagbladet deltok statsoverhoder, kongelige og ambassadører fra hele 103 nasjoner.

Rundt 1500 sivile og uniformerte polititjenestepersoner fra hele landet ble satt inn i forbindelse med gravferden.

I tillegg kommer sikkerhetsfolkene som følger utenlandske statsoverhoder og kongelige.

Nøyaktig hvordan politiets opplegg blir under Kong Haralds gravferd, er foreløpig ikke offentlig kjent.

Men dersom USAs president står på den endelige gjestelisten, vil det altså kunne utløse et ekstraordinært omfattende apparat.

Et diplomatisk puslespill

Det er heller ikke tilfeldig hvor de mange prominente gjestene skal sitte når de først kommer inn i Oslo domkirke.

Ifølge Taalesen finnes det etablerte diplomatiske regler for hvordan gjestene plasseres.

Blant faktorene er rang, hvor nær tilknytning personen hadde til Kong Harald og hvor lenge en monark har regjert.

Med kongelige og statsledere fra en rekke land under samme tak kan det bli en komplisert kabal.

– Det kan være at de sitter og klør seg litt i hodet, og at det kan komme noen utfordringer når det er så mange store egoer som kan komme. Men samtidig er det godt å lene seg på et diplomatisk regelverk, sier Taalesen til Dagbladet.