Anne C. Olsen 
Monique Castaldi-Vesper (29) fra Queensland i Australia har kjempet mot anoreksi siden hun var 16. En ubetenksom kommentar fra en venninne var det som utløste den tragiske situasjonen.
Som tenåringer flest likte også Monique å kose seg med en burger i ny og ne. Og på 16-årsdagen hadde hun cheesburger til lunsj. Det var da vennen hennes kom med kommentaren som skulle sende henne ut i en 13 år lang fortvilet kamp:
– Jeg skulle ønske jeg kunne spise som deg og ikke bry meg om utseendet mitt, sa denne vennen til den 16 år gamle jenta som til da koste seg på bursdagen.
Øyeblikket som hun forteller om til Daily Mail definerte de 13 påfølgende årene. Inntil da hadde ikke Monique ikke tenkt så mye over verken kropp eller kosthold. Men kommentaren fra venninnen utløste et skift i tankesettet hennes, og trigget en livsfarlig besettelse av «helse».
Hun begynte å sjekke alt hun spiste, telle kalorier og veie seg daglig. Det har gått 13 år. Monique er fortsatt under behandling for spiseforstyrrelser.
– Anoreksi påvirker hvert sekund av livet mitt. Jeg lever med et monster i hodet. Det isolerer deg; alle andre i livet ditt går fremover mens du står fast og kjemper en krig bare du kan se. Fysisk påvirker det energien, konsentrasjonen og fokuset. Jeg føler meg konstant uvel og mer enn utmattet, sier Monique.
Hun var 22 da hun omsider søkte behandling. Psykologen, psykiateren, ernæringsfysiologen og fastlegen er fortsatt viktige i hverdagen hennes.
– De største misforståelsene om anoreksi er at det er et valg, ikke en alvorlig eller ekte sykdom – at det handler om vekt, og det er bare for oppmerksomhet. Jeg visste ikke hva spiseforstyrrelser var da jeg først utviklet dem, jeg trodde bare at jeg ble sunnere, forteller hun.
Helsepersonell har hjulpet henne å forstå sykdommen bedre. Men det er fortsatt en konstant indre kamp. Noen dager er tøffere enn andre, men hver dag markerer et steg fremover. Gjennom Instagram-kontoen sin monislife prøver hun å hjelpe andre med spiseforstyrrelser og familiene deres.