Dagfinn Enerly om korona: Øvde på pusteteknikker for å få mer luft

Tidligere fotballspilleren Dagfinn Enerly (48) er takknemlig for at han hadde en mild variant av koronaviruset.

Mange husker nok den siste seriekampen mot Start i 2005, der Dagfinn Enerly som spilte for Fredrikstad kolliderte med en lagkamerat. Enerly brakk nakken og ble lam fra brystet og ned.

I den første tiden etter fotballulykken kunne han bare røre øyelokkene. Han fryktet kona ville forlate ham. Men han og Mona har stått sammen i tykt og tynt – og feirer 21 års bryllupsdag senere i år.

Det er også kona han takker for å ha fått ham tilbake til normalen etter at den ellers aktive eks-proffen endte opp helt isolert under pandemien, med koronavirus.

– Helt fra nyheten kom om at viruset var i landet, hadde jeg bestemt meg. Dette skulle jeg ikke ha. Jeg har nedsatt lungekapasitet, og det ville jeg ikke «kødde» med. Jeg og familien tok alle våre forholdsregler, men jeg ble smittet allikevel. Det er noe jeg ikke unner min verste fiende engang, forteller han til Dagbladet.

Ble smittet av koronaviruset

Da han ble smittet kjente han seg bare litt uggen og slapp.

– Da lukt- og smakssansen forsvant også, forstod jeg kjapt hva det var. Det var først med den tredje testen at den slo positivt ut. Jeg har hørt om flere som har testet negativt, og som har slått seg til ro med det. Så er de egentlig smittebærere, sier Enerly til avisa.

Han hadde litt feber, og mistet smak- og luktesans i noen dager. Enkelte netter lå han våken og øvde seg på pusteteknikker, når han merket at han trengte mer luft.

Samtidig opplever den sosiale og folkekjære eks-proffen at isolasjonen har tæret på. Han som normalt er en aktiv og sosial mann ble plutselig isolert. Først for å unngå sykdommen – og deretter i karantene med sykdommen. Enerly gleder seg til å både se og klemme folk igjen.

– Jeg har vært ordentlig nede i kjelleren psykisk. Jeg var slapp, sliten og orket ingenting, og da ble det til at jeg bare satt og stirra på den «boksen». (red. anm: TVen), sier han til Dagbladet.

Det var Mona og de to tvillingdøtrene som bygget han opp igjen, og fikk han med på gjøremål.

– Gradvis klarte de å endre tankene mine, og sammen klarte vi å komme oss tilbake til normalen igjen, sier han til avisa.