Hjem Helse Er dette begynnelsen på slutten for den fryktede sykdommen som tar hundretusenvis av liv hvert år?

Er dette begynnelsen på slutten for den fryktede sykdommen som tar hundretusenvis av liv hvert år?

Teknologien bak Pfizer- og Modena-vaksinene mot korona har banet vei for nye og svært lovende muligheter i kampen mot Malaria.

Malaria er blant verdens dødeligste infeksjonssykdommer, og skyldes parasitter som overføres til blodet ved myggbitt. 

I 2019 alene ble det registrert 229 millioner smittetilfeller av malaria. 409.000 døde av sykdommen.

I dag finnes kun én vaksine, og ifølge The Academic Times er den svært lite effektiv, skriver NRK.

Medisinprofessor Richard Bucala har nå testet ut en ny malariavaksine. Den ga laboratorie-mus svært god beskyttelse mot den fryktede tropesykdommen.

– Det er trolig det høyeste nivået av beskyttelse man har sett i en musemodell, sier han ifølge NRK.

Samme vaksineteknologi som i koronavaksinene

Teknologien bak Pfizers og Modenas nye RNA-vaksiner mot koronavirus, har gitt nye muligheter til å utvikle en malariavaksine som kanskje kan gi fullstendig beskyttelse.

Mens tradisjonelle vaksiner lar cellene utvikle immunitet ved å støte på små doser av sykdommen, gir RNA-vaksiner cellene biologisk informasjon som lar cellene utvikle nye ferdigheter som kan beskytte mot sykdommen.

Før koronapandemien brøt ut har ikke denne RNA-vaksineteknologien vært brukt på mennesker. Teknologien er ikke ny, men med utrullingen av koronavaksinene fra Pfizer og Modena har bruken av RNA-teknologi blitt mer akseptert.

– Det som har skjedd er at offentligheten og legemiddelbyråene nå er mer åpen for det, sier Bucala til NRK.

Med en RNA-vaksine slipper forskerne å forholde seg til det skadelige proteinet i malariaparasitten, men gir isteden cellene informasjon om sykdommen slik at kroppen kan utvikle antistoffer naturlig.

Dersom videre studier er vellykket håper Bucala å kunne teste den nye malaria-vaksinen på mennesker om noen år.

Dette er RNA-vaksineteknologi

Vaksinebloggen skriver at mange vaksiner inneholder et ødelagt eller svekket virus. Det vil si at vaksinene inneholder alle delene av et virus, men i et format der viruset enten ikke kan smitte eller ikke gir sykdom. 

Dette er vaksineteknologi som er nærmere 300 år gammel. Moderne vaksineteknologi som RNA- og DNA- vaksiner tar utgangspunkt i virusets arvemateriale.

–  RNA vaksiner basert på virusets arvemateriale inneholder oppskriften på å lage bestemte deler av viruset, som for eksempel overflateproteinet Spike fra SARS-CoV-2 viruset. Dersom en celle i kroppen får tilført dette RNAet gjennom vaksinasjon, vil den starte å produsere spike proteinet. For immunforsvaret ser det ut som en celle som er infisert av et virus, og immunresponsen starter. Under hele denne prosessen har altså aldri levende virus vært involvert, forklarer Vaksinebloggen som er et bloggkollektiv med flere bidragsytere som alle jobber med forskning på vaksiner og immunitet. 

Del
X
LinkedIn
Pin
Reddit

Solsialnytt har siden 2014 gitt deg de mest engasjerende historiene i Norge. Hovedfokuset vårt er å gi deg positive historier. 

@Erte Media AS

Redaksjon

Ansvarlig redaktør:

Eivind Skår Ertesvåg

 

Kontakt Sosialnytt:

kontakt@sosialnytt.com