søndag, mai 16, 2021

Er du hundemenneske? Nå har forskere funnet grunnen

Mest lest nå

Et svensk forskerteam har dokumentert at det å være hundeelsker eller ikke ligger kodet inn i DNAet vårt.

Hunden var det første dyret som ble temmet av mennesker, og vi har hatt et nært forhold til hunden i minst 15.000 år. I dag er hunden et av de vanligste kjæledyrene, og anses å bidra til både trivsel og forbedret helse for eierne.


Forskningsgruppen ved Uppsala-universitetet har sammenlignet data fra det svenske tvillingsregisteret med det svenske hundeeier-registeret. Målet for studien var å undersøke om det å bli hundeeier kan ha en genetisk komponent.

Vi har nemlig lenge visst at hundens plass i kulturen varierer sterkt. Mens enkelte sekter i islam lærer at hunder er urene og troende i disse forgreningene av religionen naturlig nok vil grøsse over tanken på å ha en hund i huset, så mener zoroastrismen at hunder er helt spesielt velvillige og gode dyr som man må ta veldig godt vare på.

RELATERT: Hundeinstruktør bekymret for alle korona-hundene
RELATERT: Dette er den beste hunden for ditt stjernetegn

I tillegg kommer våre personlige erfaringer – har man vært i kontakt med hunder helt fra barnsben av er man gjerne mer vennligsinnet enn folk som aldri har opplevd et nært forhold til en hund.

Men er det også en arvelig komponent? Ja sier det svenske forskerteamet ved Universitetet i Uppsala. De har kommet frem til at det om vi liker hunder eller ikke, også ligger kodet inn i DNAet vårt. Dette skriver magasinet Modern Dog i papir-utgaven av bladet som ble utgitt i mars 2021.

Vårutgaven av Modern Dog forteller at arveanlegget ditt spiller en stor rolle i det om du har hund eller ikke. Faksimile: Modern Dog , mars 2021

Professor i molekylær epidemiologi, Tove Fall, ved Universitetet i Uppsala ble oppmerksom på at folk som likte hunder i større grad enn folk som liker katter hadde bestemte personlighetstrekk. Hundeeiere tenderte for eksempel til å være mer ekstroverte og sosiale.

Siden det allerede finnes mange studier som viser at gener spiller inn på disse personlighetstrekkene ble bestemte hun seg for å undersøke om det kanskje også gener spiller en rolle for om folk liker hunder.

RELATERT: Lar du hunden din sove i sengen din? Studier peker på 8 grunner til hvorfor du bør ha din pelskledde venn ved din side…

– Vi ble overrasket over å se hvor mye en persons gensett bidrar til valget om å skaffe seg hund. Disse resultatene er viktige for å forstå samspillet mellom hund og menneske gjennom tidene. Selv om hunder og andre kjæledyr er faste medlemmer av husholdninger over hele verden, og vi vet en god del om hvordan de påvirker dagliglivet og helsen vår, så vet vi ganske lite om hva som påvirker valget om å skaffe oss hund. Noen mennesker kan ha en sterkere medfødt evne og vilje til å ta vare på kjæledyr enn andre, sier professor Tove Fall i en pressemelding fra Universitetet i Uppsala.

Forskergruppen hadde tilgang til to viktige databaser som kunne gi dem informasjonen de trengte for å finne svar på spørsmålet om det å eie hund også styres av genene våre. Det ene registeret er den svenske tvillingdatabasen. Teamet visste på forhånd at eneggede tvillinger vil ha identiske gener, mens tvillinger som ikke er eneggede har hvert sitt sett med DNA og dermed genetisk sett ikke vil være likere hverandre enn et hvilket som helst annet søskenpar. Men selv om ikke-identiske tvillinger bare deler rundt halve gensettet, så vil de ha vokst opp under like kulturelle vilkår og i stor grad ha like personlige historier.

Fall og teamet hennes så på mer enn 35.000 tvillingpar, som de sjekket opp mot den svenske kennelklubbens offisielle register over hundeeiere. De undersøkte om en eller begge tvillingene hadde blitt hundeeiere – og om det var forskjell på hvor ofte begge tvillingene eide eller ikke eide hund blant de eneggede tvillingparene med identiske gener og de ikke-identiske tvillingene som genetisk sett «kun» er vanlige søsken.  

RELATERT: Slik venner du hunden av med hjemmekontor
RELATERT: Plastekspert: «Miljøvennlige» hundeposer lurer forbrukere

Etter å ha undersøkt de omfattende datasettene konkluderte forskerne med at eneggede tvillinger med identisk gensett hadde signifikant høyere tilbøyelighet til at begge enten hadde eller ikke hadde hund, enn det som var tilfellet for ikke-identiske tvillinger.

Når forskerne deretter analyserte dette statistisk, fant de ut at gener spilte en betydelig rolle i om folk hadde hund eller ikke: For kvinner spiller den genetiske komponenten for om man eier hund eller ikke 57 prosent inn i beslutningen. For menn var den 51 prosent. Sagt med andre ord så er rundt halvparten av ønsket vårt om å ha hund eller ikke genetisk betinget. Resten styres av kulturen vi vokser opp i og de personlige erfaringene vi har med oss i livet.

Tvillingstudien til Tove Fall og kollegene ved Universitetet i Uppsala sier ikke noe om hvilke gener som er involvert i vår tilbøyelighet til å skaffe oss en firbeint venn, men det påviser at genene spiller en betydelig rolle i om vi er hundeelskere eller ikke.

Få med deg alle sakene våre! Klikk liker for å følge oss på Facebook

NESTE ARTIKKEL
SCROLL NED

Siste nyheter