Er religiøs tro og vitenskapelig tenkemåte forenlig?

492

Det er ingen tvil om at religion er en viktig del av livet for mange mennesker; men hvilket grunnlag er det for å hevde at religiøsitet er logisk, rasjonelt eller faktabasert? Og kan man si at religiøs tro er forenelig med vitenskap og faktabasert kunnskap?
De fleste religiøse vil erkjenne at religion er bygd på tro, men ved å erkjenne dette må man også ta stilling til følgende faktum; religion kan i kraft av å være basert på tro, ikke være bygd på bevis eller antakelser som er motstandsdyktige i henhold til vitenskapelig kritikk. Det kan altså se ut som om det er en motsetning mellom religiøs tro på den ene siden, og vitenskapelige tenkemåter på den andre.

Vitenskap og fakta bygger på bevis eller antakelser som er godt begrunnet og undersøkt. Blant annet krever vitenskapelige teorier et klart bevisgrunnlag for å bli anerkjent og akseptert. Religion står her i en ganske betydelig kontrast til dette, i alle fall med tanke på at religiøs tro nettopp er kjennetegnet av tro og håp. I selve betydningen og definisjonen av ordet «tro», sier det seg selv at det ikke kan trekkes noen nevneverdige linjer mellom vitenskapelig tenkemåte og religiøse tankesett. Nettopp i ordet «tro» ligger det til grunn at man velger å ta et visst standpunkt, uten nødvendigvis å begrunne dette i noe som kan sies å være beviselig, sannsynlig eller sant. Uavhengig av hva man måtte tro eller ønske, forholder vitenskapelige tenkemåter seg til hva man faktisk observerer – og hva man har grunn til, med en høy grad av sikkerhet, å anta at stemmer. Dette er en grunnleggende forskjell mellom religiøse tankesett og vitenskapelige metoder. Selv om man har en sterk tro på noe, og et medfølgende ønske om at noe skal være sant, behøver altså ikke dette å tilsi at dette gitte ønsket eller den aktuelle troen faktisk har noen rot i virkeligheten.

Man kan som enkeltindivid hevde at man gjennom personlige og religiøse erfaringer har et godt nok bevisgrunnlag til å kunne forsvare en gitt religion eller et visst religiøst livssyn. Problemet med dette er for det første at den menneskelige psyken er upålitelig og skjør. Gjennom psykologi, nevrovitenskap og annen relevant kunnskap om den menneskelige hjerne og dens tankesett og handemønster, er det bevist at mennesker har en tendens til å huske feil og misforstå. I tillegg er det å tidvis danne vrangforestillinger kjennetegnende for mennesker. For det andre er det i vitenskapelige tenkemåter tvilsomt at ett enkelt individ skal kunne være et tilstrekkelig bevisgrunnlag for universets realitet og sanne natur. Dersom noe skal antas å være korrekt i henhold til såpass omfattende problemstillinger, må man i alle fall, ut ifra vitenskapelige prinsipper, oppfatte at bevisgrunnlagets innhold er gjeldende for flere forskjellige enkeltindivider. For eksempel er fysiske lover som beskriver virkeligheten vi lever i, uavhengig av hvem det er som observerer dem, eller hva man måtte ønske eller tro om ulike realiteter i vårt univers.

På alle andre områder enn religiøs overbevisning krever folk flest at det legges frem et eller annet bevisgrunnlag for en gitt påstand; noe som for øvrig kan sies å være selve essensen i vitenskapelig tenkemåte. På de fleste felt må en rekke kriterier være på plass før man som individ kjøper en uttalelse eller en påstand. I henhold til religiøse påstander og uttalelser derimot, gjelder ikke samme fremgangsmåte for bevisgrunnlag. Hvorfor krever man bevis for alt annet enn ved spørsmål knyttet til spiritualitet eller religiøsitet? Dette spørsmålet gjenspeiler og viser hvordan religiøs tro på mange måter står i konflikt med vitenskap og vitenskapelig tenkemåte; da førstnevnte ikke vektlegger samme bevisgrunnlag, ei heller sår tilstrekkelig tvil ved sine egne påstander.