22. juli 2011 hører daværende AFU-leder Eskil Pedersen to smell. Han trodde det var noen som slo en spiker i veggen. Det var skuddene som drepte daglig leder Monica Bøsei (45) og vaktmannen Trond Berntsen (51).
Eskil Pedersen som da var 27 år gammel fikk beskjed om å løpe. Han løp og hev seg på magen inn i båten MS Thorbjørn som lå til kai ved Utøya. I et langt intervju med VG forteller den tidligere AUF-lederen om dramatikken på Utøya denne julidagen for ti år siden som har blitt stående som en beksvart dag i norsk historie.
Et kvarter etter at Anders Behring Breivik gikk i land kommer skipperen løpende. Datteren hans er på øya. Kona hans ligger skutt og drept på plenen foran huset. Skipperen bestemmer seg for å sikre båten og dra fra øya.
«Alle» mente noe om at AUF-lederen var på båten da den la fra kai. Noen mente han hadde vært feig, at han hadde latt andre i strikken for å redde seg selv.
Relatert: Kong Harald har sittet 30 år på tronen – Men denne dagen kjente han seg maktesløs
Den første trusselen mot Eskil Pedersen tikket inn på SMS allerede kort etter at han hadde kommet til Sundsvollen. Det ble aksjonert mot mannen som sendte trusselen, men saken ble senere helnagt på grunn av bevisets stilling. Drapstrusler ble en del av hverdagen til 27-åringen. De neste månedene hadde han folk rundt seg hele tiden.
– Jeg ble på en måte satt under administrasjon, sier han til avisa.
Ettervirkningene
Voldsalarmen som fulgte han døgnet rundt lenge etter den tragiske julidagen på Utøya ble etter hvert liggende mest hjemme. Men han kan fortsatt fare sammen av et uventet smell på gaten. Når han går inn i et lokale, sjekker han automatisk etter nødutgangen.
– Den dag i dag synes jeg det er vanskelig å komme ut av rollen jeg hadde. Som overlevende AUF-leder fra Utøya.
Han har sluttet å tenke på hvem som gjenkjenner han, og er nesten fri frykten for å bli skutt.
Overlevelsesskyld er et velkjent fenomen der de overlevende føler på skyld for at de har overlevd, og et ansvar for at andre døde. Studier viser at en av fem overlevende etter Utøya har kjent på disse tingene.
– Jeg har ikke brukt mye energi på det. Det er nyttig å være klar over at overlevelsesskyld er en naturlig følelse, men at det ikke nødvendigvis er riktig følelse. Jeg opplevde ikke at jeg tok et valg den dagen. Jeg fikk en beskjed om å løpe, så jeg løp.