Eivind Skår Ertesvåg 
Da helsedirektør Bjørn Guldvog måtte i karantene under koronapandemien, tok Espen Nakstad over som fungerende helsedirektør. Han har stått midt i stormen under landets nedstengning. Det ikke så mange vet, er at Espen også tidligere har kjent på hvordan det er å stå midt i en krise.
I januar meldte en rekke medier at Espen Nakstad slutter i jobben i Helsedirektoratet.
Etter nyttår ble Helsedirektoratet slått sammen med Direktoratet for e-helse og fikk dermed flere assisterende helsedirektører.
Dagens Medisin skriver Nakstads kontrakt går ut 31. juli 2024.
På spørsmål om hva han skal gjøre videre sier han:
– Jeg kan starte med å si at jeg frem til det er å sørge for at denne nye «ryggen» i helseberedskapen kommer på plass.
Dagens Medisin skriver at Nakstad etter det skal på ferie, etter det skal han tilbake til jobben som leder av den nasjonale behandlingstjenesten for CBRNE-medisin ved Oslo universitetssykehus.
Den store sorgen
Midt på formiddagen tirsdag den 14. januar 2014, fløy et helikopter fra Norsk Luftambulanse borti strømkablene ved Sønsterud-tunnelen i Buskerud. Om bord satt tre menn, blant dem Espen Nakstads tvillingbror, Anders Rostrup Nakstad. To av de tre om bord mistet livet. En av dem var Anders.
– Det blir bedre etterhvert. Det gjelder å se ting i et langt perspektiv, også når det er som mørkest, har Espen tidligere uttalt til TV 2 om tapet av broren.
– Du får helt andre perspektiver. Når du er enegget tvilling og mister tvillingbroren din, da blir faktisk veldig mye annerledes. Men sånn er det. Det er en sorg som varer en stund, og et savn som vedvarer. Men man må gå videre og fortsette med det man har gjort, sier han videre.
Viktig å fortsette
Selv om sorgen og savnet et stort, forteller Espen at han klarer å hente styrke fra opplevelsen.
– Jeg henter jo mye styrke jeg, i det jeg opplevde med min bror. Det noe som er godt i det å kunne bygge på de minnene, sier han, og legger til at han setter større pris på livet nå enn før.
– Jeg tror alle som har opplevd å miste noen som er nær gjør det, og jeg tror det er viktig å fortsette å tenke sånn. Samtidig så er det jo sånn at hverdagen kommer tilbake, også for meg. Som alle andre, så føler jeg at tiden går litt for fort. Så det er et langsiktig mål jeg har, å få tiden til å gå litt saktere, og å ha litt mindre å gjøre.
I fjor gjestet Nakstad det populære programmet «Lindmo» hvor han fortalte mer om historien sin. I et videoklipp som er delt på Facebooksiden til NRK beskriver han hvordan det er å miste noen som står så nær som en tvillingbror. (Du kan se videoen nederst i saken).
– Det er nok litt spesielt, særlig å være enegget tvilling. Du har mange felles referansepunker og de samme minnene. Vi har sittet i det samme klasserommet, spist de samme middagene, vært på de samme feriene, de samme svømmeturene. Vi har gjort absolutt alt sammen. Vi studerte også medisin sammen i Oslo, forteller Espen og sier videre at broren var den som kjente han best av alle.
– Han kjente meg nok bedre enn jeg kjenner meg selv.
Videre fikk Nakstad spørsmål fra Lindmo om hvordan det er å måtte leve uten at han lenger er der.
– Det blir en eksistensiell krise, som er veldig stor. For meg har det tatt mange år å venne meg til at jeg ikke er tvilling lenger. Jeg tror kanskje jeg aldri blir helt vant til det heller. Du mister den tryggheten du hadde, og innser fort hvor heldig du har vært som har vært tvilling. Det er noe som ikke er alle forunt å oppleve.
Som fungerende helsedirektør, var Espen daglig å se på skjermen på myndighetenes pressekonferanser. Han forteller han han kjente på presset om å hele tiden måtte si de riktige tingene, til rett tid.
– Jeg tror mange mener vi har gjort noen riktige ting her i Norge. Men det er klart, i ettertid kan det jo hende at jeg stiller meg selv spørsmålet om «hvorfor sa jeg det egentlig?»
Deltok i podkast
Espen har også deltatt i podkasten «Sorgens kapittel«. Her fortalte han mer om hvordan det var å miste sin kjære bror.
– Jeg tenker selvsagt fortsatt på dette hver dag. Tenker ofte på det på kvelden, merker jeg, sier Espen Rostrup Nakstad i podkasten.
«Sorgens kapittel» er det journalist Karen Marie Berg som står bak. Selv mistet hun ektemannen i ung alder og inviterer nå kjente personer til å snakke om sine opplevelser og håndtering av sorg.
I podkasten forteller Espen om oppveksten, om alle tingene brødrene gjorde i lag, og hvor smertelig tapet var.
– Den største overgangen for meg, var å plutselig ikke være tvilling lenger. Ikke ha den personen du kan snakke med nesten hver dag. Ikke ha speilingspunktet, og en man kan få en bekreftelse på eller av om ting. Det ble en veldig annen livssituasjon. Jeg tror faktisk at det nesten tok meg fem år å bli mer eller mindre vant til ikke å være tvilling lenger, sier han.
Talen i begravelsen
Tvillingbroren etterlot seg en kone og to barn, og i begravelsen holdt Espen minnetale til broren som bare ble 38 år gammel.
– Begravelsen var en tøff dag, og jeg husker at jeg tenkte etter at jeg hadde holdt talen at, «vet du hva, en verre tale enn dette her, noe mer å grue seg til enn dette her, det kommer jeg aldri til å oppleve», forteller en åpenhjertig Nakstad i podkasten før han forteller videre om begravelsen.
– Det var en veldig spesiell dag å se tvillingbroren sin havne i jorda. Jeg vet at den type tale, på den måten som det ble for meg den dagen, det kan ikke sammenlignes med andre ting. Sånn sett så er jeg aldri nervøs eller engstelig for så veldig mye annet egentlig.
Vi kan ikke annet enn å takke Espen for at han så åpenghjertig forteller om den tunge opplevelsen, og at han snakker om sorgen. Alle mennesker vil oppleve sorg i løpet av livet, og det beste man kan gjøre er nettopp å snakke om det.