Redaksjonen 
VPN selges ofte inn som den beste løsningen for de som ønsker personvern og trygghet på nett. Stemmer det med virkeligheten, eller er det kun snakk om en overhypet tjeneste med få reelle fordeler? Her ser vi nærmere på problemstillingen.
Utfordringer knyttet til tyveri og innbrudd på nett er blitt gjenstand for økt fokus de siste årene. Skrekkhistorier i mediene om nordmenn som er blitt hacket for data eller frastjålet penger i nettbanken florerer, til skrekk og advarsel for mange.
Ikke engang statlige aktører har sluppet unna. I fjor sprakk nyheten om at det halvstatlige fondet NordFund var blitt frastjålet utrolige 100 millioner kroner etter datainnbrudd.
Spørsmålet er hvorvidt VPN kan forhindre denne typen angrep? VPN er en forkortelse som står for virtuelt privat nettverk, hvor den første applikasjonen til privat bruk ble lansert i 1999, ifølge Digitalguiden. Det er ikke gjort noen offisielle undersøkelser omkring bruken av VPN i Norge, men det er nærliggende å tro at det benyttes av et høyt antall privatpersoner og bedrifter.
For å forstå hvordan VPN fungerer i praksis, er det best å begynne med det rent elementære – hvordan data formidles på internett.
Elektronisk data sendes i små pakker, bestående av binære tallkoder. Altså en lang rekke stringer med 0 og 1 tall, som utgjør selve fundamentet av moderne datautveksling.
For å hindre at noen “snoker” på innholdet når man besøker nettsider vil disse pakkene krypteres i form av det som kalles for hypertext transfer protocol, hvertfall i de fleste tilfeller. Det kommer til syne i nettleseren, da sider som benytter slik kryptering vil ha en addresse som begynner med https.
Med andre ord er det ikke mulig å snoke i meldinger som sendes direkte mellom en https-kryptert nettside og din egen datamaskin. Derimot er det i visse tilfeller mulig for å andre å se hvilke nettsider du besøker, samt annen metadata.
For mange kan dette virke ubehagelig, og nettopp her kan VPN by på visse fordeler. VPN program oppretter en slags kryptert tunnell mellom avsender og mottaker. Trafikken sendes deretter gjennom et lag av servere der brukerne selv kan bestemme hvilke land de ønsker å “surfe fra”.
Man kobler seg altså ikke direkte til nettsiden man besøker, men videresender heller henvendelsen via én eller flere nye dataservere. Disse kan være plassert i Norge, såvel som i andre deler av verden.
Ved å aktivere VPN blir brukeren tildelt en ny IP adresse. Rettere sagt – IP adressen som registreres hos nettsiden du besøker vil tilhøre VPN selskapets server, og ikke brukerens egen datamaskin. Fordelen er åpenbar, nemlig at man i større grad kan verne om privatlivets fred.
Det er også relativt vanlig at norske bedrifter benytter VPN for å kryptere kommunikasjonen mellom firmaets ansatte.
På toppen av dette er det også et annet område hvor programvaren kan bli hendig hvis norske politikere gjør alvor av truslene sine.
ITavisen skriver at “VPN bruken i Norge sannsynligvis vil øke i tiden fremover hvis Stortinget vedtar å blokkere utenlandske spillsider”.
Norge fører som kjent en av verdens mest restriktive regimer for spillpolitikk. Nå vurderer stortinget å blokkere disse sidene for å bekjempe spilleproblemer, samt å verne om Norges eget spillmonopol (Norsk Tipping).
Utfordringen er at VPN programvarer med enkelthet lar brukere omgå forbudet ved hjelp av noen få tastetrykk. I det VPN tjenesten aktiveres vil trafikken sendes til en utenlandsk server, som igjen pekes mot spillselskapets nettside. Dermed er det ikke lenger mulig for myndighetene å blokkere spesifikke nettadresser.
Som en kort oppsummering kan man si følgende: Bruk av VPN har liten (om ingen) verdi når man besøker https-krypterte nettsider. Den eneste fordelen vil være muligheten til å skjule data om hvilke nettsider man besøker.
Derimot kan det by på en rekke fordeler for de som ønsker å omgå sensur på nettet. Det inkluderer bruken av utenlandske streaming-versjoner, torrent nedlastning og besøk på ukrypterte nettsider.