24. februar 2022 vil bli stående som et tidsskille. Regimet i Moskva gikk til fullskala-invasjon av et fredelig naboland og angrep samtidig FN-pakten og den rettsbaserte verdensorden.
Russland har startet den største krigen i Europa siden andre verdenskrig.
– Det er skremmende og skaper stor usikkerhet. Putin satset på at vårt engasjement for Ukraina skulle svekkes i møte med energikrise, høye strømpriser og økte levekostnader. Det har han ikke lykkes med. Krigen får fortsatt stor oppmerksomhet i Norge. En viktig grunn til det er den heroiske forsvarsviljen og -evnen som Ukraina har vist i møte med Russlands aggresjon. Vi har alle latt oss imponere over det ukrainske folkets motstandskraft.
Dette sier utenriksminister Anniken Huitfeldt i en pressemelding fra Regjeringen, der de på årsdagen for invasjonen av Ukraina sender en ekstra hyllest til ukrainerne som kjemper en innbitt kamp – både for sitt land og for vår mulighet til å leve i frihet og demokrati i Europa.
– I ett år har vi støttet helhjertet opp om deres kamp for å vinne landet sitt tilbake. Målet med vår støtte er fred basert på Ukrainas selvstendighet og territorielle integritet. Det er ikke bare eksistensielt for Ukraina – det er avgjørende for vår fremtid i et fredelig, demokratisk Europa, sier hun.
En ekstrem brutalitet
På årsdagen for krigen er det ingen tegn til at Putin vil endre strategi eller redusere angrepene. Russlands grusomheter blir stadig verre, mer brutale, treffer mer vilkårlig.
– Ukrainerne fryser i vinterkulda fordi 40 prosent av elektrisitetsproduksjonen er rammet av angrep. Fem millioner barn har ingen skole eller barnehage å gå til fordi bygningene er ødelagt. Lederen for FN-gruppen som dokumenterer mulige krigsforbrytelser, norske Erik Møse, fortalte meg at de har dokumentert seksuell vold mot ofre i alder fra 4 til 82 år. Det er denne brutaliteten vi må hjelpe Ukraina å stå imot, sier utenriksministeren.
Krigen kan vare lenge og behovene er enorme. Og de øker. Norge er forberedt på å bidra over lang tid. Støtten til Ukraina er helt nødvendig for ukrainerne, og helt nødvendig for Norges og Europas sikkerhet.
Humanitær hjelp
Norge har bidratt med omfattende støtte. I fjor ga vi 10,7 milliarder kroner i sivil, humanitær og militær støtte. På ettårsdagen etter invasjonskrigen startet gir Regjeringen også 400 millioner kroner til FNs humanitære arbeid i første del av 2023.
Regjeringen har nå sikret bred politisk støtte for et omfattende, femårig Nansen-program på 15 milliarder kroner årlig i perioden 2023 til 2027.
De aller fleste pengene går gjennom store, veletablerte kanaler som vi kjenner godt og som vi vet kan få riktig hjelp fram på en effektiv måte. I tillegg sender vi tilgjengelig utstyr og materiell fra Norge til Ukraina.
Den sivile hjelpen fra Norge består både av akutte bidrag for å reparere strømledninger, sikre forsyninger at gass, vann og mat, evakuere syke og sårede, men også av støtte til å holde hjulene i det ukrainske statsapparatet i gang.
Ifølge FN trenger 17,6 millioner mennesker hjelp, og de ber om over 55 milliarder kroner i humanitær bistand til de rammede i år.
– Hver dag fører krigen til død, lidelse og folk på flukt fra hjemmene sine. Vi fortsetter den humanitære innsatsen for sivile i Ukraina. Norge ga denne uken 400 millioner kroner til FNs arbeid for de mange millionene av mennesker som trenger hjelp, sier Huitfeldt.
Fattige land rammes hardt av økte matpriser
Norge støtter også utviklingsland som er særlig hardt rammet av krigens globale ringvirkninger. Ukraina og Russland var før krigen store råvareleverandører av både korn, vegetabilsk olje, gjødsel, olje og gass. Press på globale forsyningskjeder har drevet prisene på mat, kunstgjødsel og energi til høye nivåer.
– I flere land i Afrika og Midtøsten øker matusikkerhet og nød. Norge bidrar derfor med ekstraordinær støtte på fem milliarder i år for å avhjelpe situasjonen, sier utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim.
Den ekstraordinære bevilgningen skal gå til humanitær bistand og til tiltak som raskt kan motvirke sult og matmangel i utsatte land.
Våpenstøtte
Norge har bistått militært siden fire dager etter at krigen startet. Regjeringen vurderer hele tiden hva slags våpendonasjoner som kan gjøre Ukraina i best stand til å forsvare seg.
Norge har bidratt tungt gjennom 2022, og vil fortsette å bidra for å støtte Ukraina i 2023. I 2023 vil halvparten av den norske støtten brukes på militær støtte.
– Vi ser at hjelpen vi sender bringer Ukraina nærmere målet. I den fasen vi er nå, er våpenhjelpen avgjørende. Vi ser at våpenhjelpen, gjør ukrainerne i stand til å gjenerobre sine egne landområder, sier utenriksminister Huitfeldt.
Gjenoppbygging
I tillegg til at de humanitære behovene er enorme, trengs også hjelp til reparasjon av kritisk infrastruktur og til at den ukrainske staten forblir funksjonsdyktig.
Utenriksministeren ser for seg at en stadig større andel av støtten etter hvert vil gå til gjenoppbygging.
Som følge av krigen har over 7,8 millioner ukrainere flyktet til europeiske land. I 2022 tok Norge imot 35.000 ukrainske flyktninger.
– Vi forbereder oss på at det vil komme mange flere i år. Vi skal ta imot de som kommer til Norge på en varm og inkluderende måte, sier Huitfeldt.