Eivind Skår Ertesvåg 
Det var i 2019 ble det kjent at den tidligere skihopperen Bjørn Einar Romøren hadde fått kreft.
Romøren oppdaget en klump i hofta og det skulle vise seg å være en kreftsvulst. Den ondartede svulsten viste seg å være såkalt Ewing sarkom. Ifølge Store Medisinske Leksikon er dette en svært sjelden kreftform som bare rammer mellom fem til ti nordmenn hvert år.
Siden den gang har Bjørn Einar vært åpen om sykdommen. Han har hyppig brukt sosiale medier til å fortelle om opp og nedturer.
Romøren har i løpet av det siste året gjennomgått 13 cellegiftkurer og 36 strålebehandlinger. Flere av behandlingene har han reist til Tyskland for å få utført.
Friskmeldt
Den tidligere skihopperen er endelig friskmeldt og tilbake i hoppmiljøet. Endelig kan han gjøre jobben som markedssjef for hopplandslaget igjen.
– Det siste året har vært lærerikt. Og det har vært drittøft. Men så lenge jeg står her i dag, føler meg frisk og har et bra system rundt meg som jeg ikke har klart å ødelegge i sykdomstiden, så er jeg ekstremt takknemlig, sier Romøren til NRK.
NRK skriver videre at Romøren denne uken var tilbake i hoppmiljøet for første gang siden han ble syk. Men siden han har pappaperm begynner ikke jobben for fult før 5. oktober.
Ikke sikkert han overlevde
I eti ntervju med KK har kona, Martine, tidligere fortalt om «dødsdiagnosen». De fikk beskjeden på Radiumhospitalet – det var store sjanser for at Bjørn Einar ikke ville overleve.
– Bjørn Einar spurte legen om det var fare for at han kunne dø, og legen svarte: «Ja, det er det stor risiko for», sier Martine til KK og forteller videre om alle tankene som dukker opp i en slik situasjon.
– Da knakk jeg. Min første impuls var: Skal jeg sitte her alene med to små barn? Og huset?
Den vanskelige tiden og sykdommen til Bjørn Einar kom samtidig som Martine var gravid. Paret ventet sitt andre barn. Og i en slik situasjon er det naturligvis enda flere spørsmål som melder seg. Ville Bjørn Einar få treffe barnet? Ville han kunne være med på fødselen?
Bjørn Einar var fast bestemt. Han skulle være med på fødselen. Derfor ble cellegiftkurene timet slik at han skulle kunne klare å delta.
– Jeg tror han greide å stå på beina akkurat idet Fiona (datteren) kom ut, men ikke særlig lenger. Men han jo fikk nesten mer oppmerksomhet fra sykepleierne enn meg! Nye kalde kluter hele tiden, mens jeg måtte rope på et glass vann,» sier Martine til KK, og forteller videre at hun er imponert over Bjørn Einar styrke.
– Bjørn Einar har vært sykt flink og sterk. Jeg har sett at jeg har en mann det virkelig er verdt å holde på. Jeg er veldig heldig som har en mann som tåler så mye motgang», sier hun til magasinet.
Det gikk bra
Og til tross for den lange tiden med behandling, redsel og bekymring så virker alt til å ha løst seg for den lille familien.
Bjørn Einar er erklært kreftfri og i vår var han på tur til Brunkollen med datteren Fiona (9 måneder) i bæremeis. Det hadde han ikke klart bare noen uker tidligere.
– Det er ikke lenge siden jeg ble helt katastrofesliten av å gå opp til soverommet i andre etasje. Det er ganske stor forskjell på å få gift og ikke få gift. Så jeg anbefaler ikke gift, sier Bjørn Einar Romøren til TV 2 som er med på den syv kilometer lange turen til Brunkollen.
– Det er litt spøk, men samtidig litt alvor i det, at jeg visste jo ikke om det hadde gått bra å gå opp hit i dag. Det er deilig å komme litt over den kneiken der du faktisk kjenner at det begynner å gå litt fremover. Jeg er jo langt ifra i toppform, men bare det å kunne være i stand til å ta pappapermen, sier han videre.
Den tidligere skihopperen har så vidt begynt å sette seg mål for fremtiden. Første delmål var å komme i form til å ta pappaperm.
– Så blir det å komme seg såpass i form til at du kan komme tilbake til jobben, og få gjort de tingene du vil, sier han, og legger ikke skjul på at det siste året har vært tøft.
– Det var en helt syk følelse av at du bare dro ut en propp, også var det bare ikke energi. Det var 13. mai i fjor, hvis jeg ikke husker helt feil. Så gikk det bare nedover. Jeg trodde ikke at det kunne bli så mye verre, men det kunne det. Så på slutten var jeg ganske sliten, forteller han til TV 2.