Anne C. Olsen 
Nylig ble det funnet en rekke nye brev Mary Queen of Scots skrev de årene hun satt i fangenskap. Hun skrev i koder og mer enn 440 år etter at brevene ble forfattet er kodene knekt.
Mary I, også kjent som Mary Stuart og Mary Queen of Scots, er en av de mest mytiske skikkelsene i den lange rekken av britiske monarker.
Seks dager etter at Mary var født ble hun, som det eneste overlevende barnet av kong James V født i et ekteskap, dronning Mary I av Skottland. Gjennom oppveksten til Mary ble Skottland styrt av stedfortredere for dronningen.
Seks år gammel ble hun lovet bort til tronarvingen i Frankrike som senere ble kong Frans II av Frankrike. Han var to år yngre enn Mary, som var et lite barn da hun ble sendt av gårde i sikkerhet til Frankrike. Fra 1543, kort etter Marys far døde, og frem til 1551, lå England og Skottland i krig. I Marys hjemland kjempet skottene mot engelske styrker som forsøkte å invadere landet, og Mary var et åpenbart mål. Dermed var det tryggere at Mary var i Frankrike ved hoffet der.
Problematisk kusine
Mary og Frans giftet seg i april i 1958, 16 og 14 år gamle. Ekteskapet ble inngått i Paris’ storslåtte Notre Dame-katedral.
Kusinen til Mary Stuart, Mary I av England, satt på den engelske tronen fra 1543 til sin død i 1558. Hun var den eldste datteren til kong Henry VIII, og var også kjent som Bloody Mary og Mary Tudor. Tilnavnet hennes kom som følge av hennes svært brutale metoder for å forsøke å gjeninnføre katolisismen til England gjennom terror og vold, etter at hennes giftesyke far hadde sørget for et skille mellom den engelske kirken og Vatikanet, som ikke gikk med på annullere hans første av totalt seks ekteskap.
Mary Stuart døde i 1558, 42 år gammel, mest sannsynlig av kreft, som sin mor. Hun ble etterfulgt av sitt eneste gjenlevende søsken og kong Henry VIIIs datter: Elizabeth I.
Elizabeth ble anerkjent som søsterens arving, i tråd med en lovendring fra 1543. Henry VIIIs testamente hadde utelukket Stuartene fra å arve den engelske tronen. Men, i øynene til mange katolikker, var Elizabeth illegitim ettersom hennes mor Anne Boleyn var kong Henry VIIIs andre kone, og de ikke anerkjente annulleringen av ekteskapet fra hans første. De så Mary Stuart som den rettmessige dronningen av England. Gjennom familielinjene fra bestemoren Margaret Tudor var det nemlig Mary Stuart, altså Mary Queen of Scots, som var den eldste gjenlevende og legitime etterkommeren etter kong Henry VII.
Kong Henrik II av Frankrike, Frans IIs far, var hjertens enig med de engelske katolikkene og utnevnte Mary og sønnen Frans som dronning og konge av England. Når kong Henrik II dør, arver Frans II tronen. Han hadde hatt svak helse hele livet. Kun et års tid etter at han overtok den franske tronen dør han som følge av en infeksjon som utviklet seg til en abscess i hjernen.
Retur til Skottland
Mary queen of Scots returnerer til Skottland. Her møter hun et politisk landskap hun har lite forutsetninger for å kjenne. Halvbroren hennes som er født utenfor ekteskap, jarlen av Moray, er leder for protestantene i Skottland. Mary var selv en hengiven katolikk, og vokste opp langt unna religionskonfliktene som utfoldet seg på de britiske øyer.
Da Mary returnerte til Skottland tolererte hun imidlertid protestantismen som hadde fått et fotfeste i landet, spesielt gjennom reformisten John Knox og hans tilhengere. Faktisk var det bare fire katolikker av de 16 som inngikk i Dronningens råd. Noe som situasjonen tatt i betraktning er ganske bemerkelsesverdig. Historikeren Jenny Wormland har påpekt at dette kan ha vært fordi Mary hadde blikket festet på den Engelske tronen.
Men sørpå satt kusinen Elizabeth I. Hun var skeptisk til at Mary hadde returnert til Skottland. Det var en hårfin maktbalanse. Og Mary selv, satt uten en arving. Behovet for en ektefelle som kunne gi henne arvingen ble også et politisk spørsmål. Til slutt giftet Mary seg med tremenningen Henry Stuart, kjent som Lord Darnley. I 1566 fikk de Sønnen James VI av Skottland som også ble James I av England.
Ektemann nummer to ble et problem
Løsningen ble imidlertid ikke så enkel som det Mary Stuart så for seg. Lord Darnley ble et større og større problem for Mary. Han oppførte seg rett og slett kritikkverdig: Lord Darnley besøkte regelmessig mannlige bordeller i Edinburgh, han var sjalu på katolikken David Rizzio som hadde hans kones tillit – og sørget for å få Rizzio drept. Som om ikke det var nok planla også Lord Darnley å svikte dronning Mary for å fremme sitt eget krav på både den skotske og engelske tronen.
Da Mary henvendte seg til rådgiverne sine for å høre om mulighetene for skilsmisse, fant hun raskt ut at en katolsk skilsmisse ikke kunne oppnås uten en annullering. Dette ville i sin tur gjøre arvingen prins James illegitim.
Etter betydelig turbulens i ekteskapet kom Lord Darnley ut for en kraftig eksplosjon. Helt eksakt hva som skjedde er usikkert, men Mary var kvitt problemet Darnley.
Beskyldt for ekteskapsbrudd og drap
Kort etter giftet hun seg for tredje gang. Etter et protestantisk rituale. Nå med mannen som ble anklaget for å ha stått bak drapet på Lord Darnley: James Hepburn. Han var den 4. jarlen av Bothwell og Orknøyenes hertug, best kjent som Lord Bothwell. Etter at Lord Dunbar var død ble Mary bortført. Om det var med eller mot hennes vilje er fortsatt usikkert.
Men Mary hadde vurdert situasjonen feil. Hun trodde den skotske adelen ville støtte ekteskapet. Det gjorde de ikke. Katolikkene så det som ugyldig. 12 dager før Lord Bothwell ble Marys tredje ektemann hadde han skilt seg fra sin daværende kone.
Adelen vendte seg mot dem, og Mary ble ført til Edinburgh. Folkemengdene mente hun var skyldig i ekteskapsbrudd og drap. Mary ble trunget til å gi fra seg den skotske tronen til fordel for sønnen James. Han var ett år gammel da han ble Skottlands konge.
James V overtar tronen
Halvbroren Moray regjerte på James’ vegne. Bowell ble drevet i eksil, og endte opp i fengsel i Danmark hvor han etter en tids sinnsykdom også døde.
Som dronning nektet Mary å bli prøvet av en domstol. Men hun ble tilslutt fanget, og stilt for retten. Etter mange år i fangenskap ble hun henrettet 8. februar 1587.
Under årene i fangenskap skrev Mary brev. For noen år siden ble det oppdateg 57 brev skrevet fra 1578 til 1584. De er skrevet i koder. Og frem til nå har kodene vært uforståelige.
En rekke brev ble funnet på det franske nasjonalbiblioteket
Da det plutselig ble oppdaget en rekke brev i det franske nasjonalbiblioteket, fikk trekløveret som har knekt kodene Mary brukte i brevene mer materiale å jobbe med. Brevene har frem til nå bare vært arkivert som «italienske tekster». Mens det i sannhet var en av de mest sagnomsnuste monarkene i europeisk historie som sto bak dem.
George Lasry er it-forsker og kryptograf, Norbert Biermann er pianist og musikkprofessor, og Satoshi Tomokiyo er fysiker og patentekspert. Det var denne trioen som løstw chiffersystemet til Mary Queen of Scots ved hjelp av datamaskin og manuelle teknikker.
– Da jeg dechiffrerte ble jeg veldig, veldig forvirret, og det føltes litt surrealistisk. Vi har brutt hemmelige koder fra tidligere konger og dronninger, og de er veldig interessante. Men med Mary, Queen of Scots, så ble det helt ekstraordinært med så mange ukjente brev fra en person som er så berømt, sier Lasry ifølge The Guardian.
Dette skriver Mary
Brevene avslører Marys mistillit til Walsingham og Sir Robert Dudley, jarlen av Leicester, som var en av kusinen Elizabeth Is favoritter.
Mange av brevene ble sendt til den franske ambassadøren i England. Her klaget Mary over sin dårlige helse, forholdene i fangenskapet hennes, og hun snakket om hennes forsøk på å forhandle med Elizabeth om en løslatelse.
Brevene dokumenterer også at hun forsøkte å vinne noen av Elizabeths tjenestemenn over på sin side ved å gi dem gaver.
– Disse nye dokumentene, som utgjør rundt 50 000 ord, viser at Mary har vært en skarpsindig og oppmerksom analytiker av internasjonal politikk. De vil holde historikere fra Storbritannia og Europa, samt studenter av det franske språket og chifferteknikker okkupert i mange år fremover, sa historikeren John Guy ved University of Cambridge da brevene ble funnet.
Brevenes innhold er ennå ikke utgitt i sin helhet.
Kilder: The Guardian, Wikipedia, MaryQueenOfScots.net