Anne C. Olsen 
På bare tre måneder gjorde dalmatineren Lupin skader for rundt 18 000 pund i hjemmet til eierne sine. Det tilsvarer rett over 230 000 norske kroner. Redningen ble å delta på den britiske varianten av «Bøllehundene».
Det er Daily Mail som skriver om Lupin, Han er en to år gammel døv dalmatiner. Etter at Lupin var syk, og nesten døde av et hundevirus, utviklet han angst. Når eierne ikke var i nærheten fikk Lupin panikkanfall.
Angsten hans resulterte i at han tygget i stykker en hel sofa, tygget seg gjennom en betongvegg, beit i stykker en vaskemaskindør og rev opp laminatgulvet på kjøkkenet. I tillegg har også et betydelig antall sko, puter, gardiner, kleshengerne og planter gått med.
– Det har fullstendig diktert livene våre, alt dreide seg om Lupin, sier Lupins eier Kelly-Ann Lee (33).
Hun og partneren Emilien Borne (31) adopterte Lupin fordi de håpet at han skulle bli bestevenner med dalmatineren Ralph som de hadde fra før. I starten så det lovende ut, men så ble Lupin veldig syk.
Problemet begynte nemlig da Lupin fikk «Canine Parvovirus», en virussykdom som potensielt kan være dødelig for hunder. Ekteparet antar dette skyldes at oppdretteren hans ikke hadde fulgt hele vaksineprogrammet. Manchester World skriver nemlig at da oppdretteren fant ut at Lupin var døv, sto hunden i fare for å bli avlivet. Det eneste som reddet Lupin da han var en liten valp, var at Kelly og Emilien ville ha en «bror» til Ralph.
Etter et opphold på intensivavdelingen på dyrehospitalet, tok Kelly og Emilien Lupin med seg hjem. De var forberedt på at han potensielt kunne dø. Men de kjærlige eierne passet, pleiet og matet hunden på skift. Sakte men sikkert kom Lupin til hektene igjen.
Men problemene var ikke over: Nå hadde han blitt så avhengig av eierne, at han fikk angstanfall om han ikke fikk deres hele fulle oppmerksomhet.
– Etter at han kom til hektene igjen begynte vi å merke endringer i oppførselen hans. Før var han alltid ganske selvstendig, og han var ikke så opptatt av kos. Men etter at han ble frisk, var det et konstant behov for å bli holdt rundt og kost med. Rett og slett på grunn av den ekstreme angsten han hadde utviklet, sier Kelly.
Hver gang hun og Emilien vi var ute av syne, fikk hunden panikk og gikk begynte å ødelegge ting. Det ble så ille at paret på et tidspunkt vurderte om det egentlig var mulig å ha denne hunden.
– Til slutt kom det til et punkt hvor jeg sa til Emilien at jeg ikke fikset det mer. Hvis det ikke var for det faktum at vi hadde pleiet hunden tilbake til helse, så hadde vi kanskje gitt opp. Men Emilien sa til meg at vi ikke ga ham opp da, og at vi heller ikke skulle gi ham opp nå, sier Kelly-Ann.
Løsningen ble det populære tv-programmet «Dog Academy», som ikke er helt ulikt våre egne «Bøllehundene». Gjennom deltagelsen her klarte de å få skikk på Lupin.
– Det var en aha-opplevelse å se at måten vi opptrådte mot hunden var med på å oppmuntre til oppførselen. Vi holdt oss til en streng plan og høstet fruktene av den, og sakte men sikkert begynte Lupin å oppføre seg som sitt gamle selvstendige jeg, sier Kelly-Ann.
Det var mange tøffe uker før Lupin var sitt gamle selv igjen. Men det funket. Kelly råder andre hundeeiere til å søke hjelp i en tidlig fase – og ikke minst til å ha nok mot og selvtillit til å innrømme at det kan være deg som gjør en feil. Og Emiliens råd? Det er å aldri slutte å elske hunden din.
Nå kan ekteparet igjen dra fra hjemmet uten å «vokte» hunden. Når de er borte kan de følge med på hundekameraet. Der ser de at han underholder seg selv. Og de gangene han fortsatt fristes til å rive i ting eller tygge litt hardt der han ikke skal, så innser han kjapt hva han gjør på, og stopper med det.
– Det har vært en fullstendig omveltning, og nå er vi tilbake til et lykkelig liv med to herlige hunder, sier de.
