onsdag, juli 15, 2020

Etter det grusomme drapet på Floyd: denne politimannens historie og bilde er delt av hundretusener

Mest lest nå

Blingbling-flyet tar av – på internett

Noen av oss er over gjennomsnittlig opptatt av "bling bling".  De av dere som daglig sveiper gjennom sosiale medier har kanskje sett et bilde av...

De siste dagene har hele verden blitt sjokkert over den brutale behandlingen George Floyd (46) ble utsatt for av politiet i Minneapolis.

Floyd døde under føttene på politibetjent Chauvin.


I åtte minutter og 46 sekunder lå politimannen oppå Floyd med kneet plassert over halsen. De siste to minuttene og 53 sekundene var han stille.

Dagene etter hendelsen har vært ekstreme i USA. Tusener av mennesker viser sin avsky mot drapet på Floyd og politivold. Det har eskalert med voldsomme og voldelige demonstrasjoner i en rekke stater.

Politimanns budskap og bønn

Politimannen Justin Pletcher skrev nylig et innlegg på Facebook hvor han tar et oppgjør med måten en del politibetjenter opptrer på, og ønsker samtidig å sende et signal til omverden om hvordan ting burde være.

«25 mai 2020 var 10-årsjubileet mitt som politibetjent. På bildet nedenfor ser du kaken konen min laget til meg for anledningen, sønnen min hjalp meg å blåse ut lysene. Det var en viktig dag og markering for meg, det eneste jeg noensinne har ønsket er å bli politi. Det var ingen andre valg for meg.»

Foto: Privat

«Da jeg flyttet til Minneapolis fikk jeg jobbe like utenfor byen, i Columbia. Jeg var fra meg av begeistring. De neste ti årene skulle lære meg hva det virkelig vil så å være en politibetjent. Det handler ikke om bøtene eller arrestasjonene. Det handler om båndene man skaper. Ikke misforstå meg, jeg liker action på jobb, men det er ikke det som gir meg energi til å forsøke å gjøre verden til et bedre sted.

Den samme dagen som jeg feiret 10-årsjubileet mitt ble George Floyd drept av politimenn fra Minneapolis Police Department. Det går ikke an å si det på en annen måte; dette var et drap. Jeg har sett videoen så mange ganger nå, mens jeg forsøker å finne noe som rettferdiggjør eller forklarer handlingen til disse politibetjentene. Men jeg kan forsikre deg, jeg finner ingenting. Jeg ser på videoen og blir sint, jeg blir trist og skjærer tenner mens jeg holder tilbake tårene og spør meg selv «hvorfor!?»

Jeg sier ikke dette bare som en politibetjent, men som en hvit mann i USA. Jeg forstår smerten men jeg klarer ikke å forstå grunnen bak volden. Jeg forstår smerten og frykten det må påføre alle fargede mennesker, spesielt fargede menn. Vi lever i to forskjellige verdener, og uansett hva jeg har gjort så lenge jeg har båret uniform så har det ikke forandret seg.

Jeg skriver ikke dette for å fortelle deg at «jeg forstår deg» eller «jeg støtter deg». Det er ikke poenget. Poenget mitt med denne historien er bare å fortelle at jeg bryr meg og er så lei meg. Jeg er lei meg for at George Floyd er død. Jeg er lei meg for at Philando Castille er død. Jeg er lei meg for at Eric Garner er død. Jeg er lei meg for at Eric Garner er død.

Jeg ønsker å fortelle at jeg skulle ønske at jeg var politibetjenten disse mennene hadde møtt, da hadde de fremdeles levd i dag. Jeg ønsker å fortelle at det finnes gode politifolk der ute, som prøver å gjøre verden til et bedre sted. Jeg ønsker å fortelle at alt jeg har gjort de siste 10 årene har vært forsøk på å gjøre menneskers liv bedre. Jeg vet at ingenting av dette betyr noe nå. Men jeg ønsker å si at jeg lytter.»

Bildet som deles over hele verden

Videre i innlegget forteller Pletcher om sin første dag på jobb etter drapet på Floyd. Han har også delt et bilde som mildt sagt har tatt av på sosiale medier. I skrivende stund er det delt over 220.000 ganger.

Han skriver:

«I dag var det første dag tilbake på jobb etter den brutale hendelsen. Kvelden før lå jeg og kona i sengen, vi kunne høre opptøyene og smellene som fant sted like bortenfor huset vårt. I dag sto jeg opp av sengen i siste mulige sekund og rakk så vidt å komme meg på jobb. Det var vanskelig å ta på uniformen. Men jeg gjorde det. Jeg er en politibetjent i gode og dårlige tider.

På stasjonen så vi videoen igjen, og alle på skiftet var opprørt. En av offiserene ble regelrett syk av å se på det. Vi snakket om George Floyd og ropene hans om hjelp. Vi sørget over en unødvendig død.

Et av oppdragene mine denne dagen var en telefonsamtale. Jeg snakket med en mann som het Calvin. Han jobber innenfor helsesektoren og fortalte at han skulle observere flere nabolag denne dagen. Calvin fortalte at han var en stor mørkhudet mann med rastafletter. Han ville at politiet skulle være klar over hans tilstedeværelse i nabolagene, i tilfelle noen ringe og melde bekymring over at han var der.

Calvin spurte om jeg kunne komme dit for å bekrefte oppdraget hans, slik at det ikke skulle utvikle seg til noe bråk. Jeg beklaget at dette i det hele tatt skulle være nødvendig, men forsikret at jeg skulle møte han der for å bekrefte jobben.

Jeg traff Calvin og fant fort tonen. Vi snakket om George Floyd og om politiets brutalitet, og om hvor annerledes verden er for mørkhudede menn. Vi snakket om viktigheten av å bli kjent med mennesker og om hvordan rasisme er grunnet i frykt og ignoranse. Det vil si, Calvin pratet og jeg lyttet.

Bildet nedenfor er av meg og Calvin. Vi sa nesten samtidig hvor viktig denne praten var for oss. Vi ville ha klemt hverandre, men å grunn av koronaviruset tok vi en high five med albuene.

Senere på dagen sendte Calvin meg en SMS. Han skrev at han tror ting skjer for en grunn og at vi vil se hverandre igjen. Jeg tror han. Jeg er ikke en religiøs fyr men det virket som universet kommuniserte i dag – i hvert fall for Calvin og meg.

Vi trenger å lytte til hverandre. Vi må støtte hverandre. Jeg er bare en så god politibetjent som samfunnet sier at jeg er. Om samfunnet ikke føler trygghet til meg, må jeg lytte til dem. Jeg traff Calvin og jeg lyttet. På grunn av det har jeg fått en ny alliert og en ny venn.

Jeg vet nok om endring til å si at du kan ikke fortelle mennesker hva de skal gjøre. Du må lytte til dem og skape endringen sammen. Så vær så snill å hør på meg når jeg sier dette: Jeg er her. Ikke for deg, men med deg. Jeg er, har alltid vært, og vil alltid være et medlem av dette laget. Vårt lag. Jeg er her. Både som politi og som din venn. Så snakk. Jeg lytter.»

Foto: privat

Var ikke ordene til denne politimannen fin? De gjelder for oss alle. Også oss her i Norge. Vi må bry oss om hverandre, lytte til hverandre.

Del gjerne innlegget videre ved å trykke på deleknappen nedenfor!

130,163FansLik
1,479FølgereFølg

NESTE ARTIKKEL
SCROLL NED

Siste nyheter