Eivind Skår Ertesvåg 
Den folkekjære TV-profilen Eli Strand (55) forteller nå at hun ikke lenger har aktiv kreft, etter å ha kjempet mot både brystkreft og livmorhalskreft i en årrekke.
– Uvirkelig, etter å ha slitt med dette i så mange år, sier hun til VG.
«Nesten et mirakel»
I et sterkt innlegg på Facebook delte den tidligere God morgen Norge-programlederen nyheten med følgerne sine:
– Etter ein omfattande operasjon i sommar og lang tid prega av sjukdom, har eg i dag gode nyheiter. PETen viser at eg i dag ikkje har aktiv kreft, skriver hun.
Hun legger til:
– Det er nesten eit mirakel etter at eg fekk diagnosen uhelbredelig kreft for snart seks år sidan. No skal eg jobbe og leve livet, og håpe at sjukdommen held seg borte i lang tid.
Etter beskjed fra Radiumhospitalet kunne hun endelig puste ut.
– Jeg har lurt døden, for å si det litt klisjéaktig, sier Strand med et smil.
Da hun fikk diagnosen livmorhalskreft for sju år siden, ble hun fortalt at kreften var uhelbredelig. I 2019 fikk hun tilbakefall – og en lege sa at hun trolig bare hadde to år igjen å leve.
– Nå har det gått seks år, og jeg er absolutt i live, sier hun med glimt i øyet.
Kjempet på to fronter
I mai 2023 fikk Eli enda et sjokk: brystkreft. Den ble behandlet kort tid etterpå, men kampen mot livmorhalskreften har vært lang og brutal.
– Jeg har vært gjennom mange runder med stråling, cellegift og immunterapi. Jeg hadde egentlig gitt opp håpet om bedring, sier hun ærlig.
Men etter operasjonen i sommer ser alt annerledes ut.
– Nå er det første gang på seks år jeg har et reelt håp om å bli friskere. Det er nesten så jeg ikke tror det selv.
Et nytt kapittel – med håp og humor
Etter år med sykdom ser Eli nå framover med en helt ny energi. Hun spøker med at det eneste «negative» ved å overleve, er at hun nå må begynne å spare til pensjon.
– Jeg har liksom gitt blanke i sånt, ler hun.
Strand, som har vært innom både NRK, TV 2, Nynorsk pressekontor og Redningsselskapet, fortsetter å jobbe – og planlegger nå et nytt foredrag.
- Det skulle egentlig handle om sykdom og frykt, men nå blir det mye mer lystig. Mye mer om håp.