Eivind Skår Ertesvåg 
Marthe og datteren Julie gledet seg til en morsom dag i fornøyelsesparken. Så smalt det. Toget kom brått, og livet slik de kjente det, ble aldri det samme.
Stemningen var god da Marthe (32), Kim André (34), Benjamin (7) og Julie (6) pakket bilen og satte kursen mot Djurs Sommerland. Den norske småbarnsfamilien gledet seg til en minnerik feriedag – og trodde at det verste de måtte bekymre seg for var regnværet.
De tok det siste bildet sammen like før avreise.
– Jeg trodde regnet ville bli dagens største problem, forteller Marthe Sørvang Nielsen i et intervju publisert hos danske Ude og Hjemme.
Men bare noen hundre meter unna hundepensjonatet der valpen Vilma skulle leveres, gikk det galt.
Toget traff med voldsom kraft
Kim kjørte sakte frem mot jernbaneovergangen. Marthe så seg rundt – som hun alltid gjør – og plutselig ble alt svart.
Et tog traff den lille hvite Toyotaen med full kraft. Bilen ble dratt med, veltet og endte opp ned. Inne i vraket satt Marthe fastklemt i sikkerhetsselen. Ved siden av henne pustet Kim tungt. Bak hørte hun datteren rope.
– Jeg ville hjelpe henne, men armen min var knekt tvers av, sier Marthe.
Tapte halvparten av familien
I ambulansen skjønte hun det som ikke kunne sies med ord. Ambulansesjåføren ristet bare på hodet da hun spurte etter Benjamin.
– Da forstod jeg at Benjamin ikke levde.
Kort tid etter fikk hun vite at også Kim var død.
Julie, som fysisk slapp fra ulykken med kun et blåmerke, forsto raskt alvoret. Fra sykesenga ringte Marthe familien i Norge og fortalte selv:
– Vi har vært i en ulykke. Kim og Benjamin er her ikke mer.
To uker etter ulykken ble far og sønn stedt til hvile – i samme kiste. Julie la ved en rød lekebil og et bursdagskort til storebror.
Sorgen og styrken
Marthe overlevde så vidt. Skadene var omfattende: punktert lunge, knust hjertevev, brudd i rygg og bekken. Men den virkelige kampen startet først etterpå.
Det var Julie som ga henne styrken til å stå opp hver dag.
– Hadde jeg ikke hatt henne, så hadde jeg bare blitt liggende.
Marthe begynte å gå turer, deretter løpe. Bevegelse ble en slags medisin. Hun fant tilbake til naturen og hverdagen – og etter hvert også håpet.
I dag bor mor og datter i samme hus som før – men de dekker bare på til to. Og hver fredag har de byttet ut familiekosen med ridetimer for Julie, for å skape nye minner.
Vil hjelpe andre i sorg
Marthe deler nå sin historie for å hjelpe andre i sorg.
– Du vil merke det resten av livet, men det er OK – så lenge man vet at det også vil komme gode ting.
På Facebook skriver Marthe:
«Når livet plutselig tar en vending som du aldri så for deg.
Du må starte helt på nytt, famle deg frem. I starten føles det som om sorgen river kroppen din i stykker. Du vet ikke om du klarer det. Vet ikke om du orker neste dag.
Men så begynner du å klare og se fine ting selv i de vonde dagene.
Julie. Alle de fine menneskene rundt oss.
Vi overlevde og må gjøre det beste av det vi har igjen.
Sorgen og savnet vil aldri bli borte, men vi skal lære – og lærer oss å leve med det. Noen ganger klarer jeg det, andre ganger ikke.
Gjennom å dele vår historie lever Benjamin og Kim litt videre. Og jeg tror jeg sitter med ganske mange erfaringer som kan være til hjelp for andre. For selvom du detter ned i den dypeste dal, kommer du til å se sola igjen – bare på en litt annen måte 
«