Anne C. Olsen 
Medlemmer av Nordjysk Detektorforening fant i høst en rekke sølvmynter på et jorde ved Bramslev nordøst for Hobro. Funnstedet ligger rundt åtte kilometer fra vikingborgen Fyrkat, melder Nordjyske Museer.
Funnene viste seg å komme fra så to ulike vikingskatter som lå begravd bare noen få meter fra hverandre.
I Norge ble saken først omtalt av VG.
Myntene som ble funnet av metalldetektor-entusiastene er preget under Harald Blåtand og funnene kan dermed dateres til 980-tallet e. Kr. Det vart den samme perioden Harald Blåtand bygde vikingborgen Fyrkat.
Museet forteller at de to skattene ble funnet mindre enn 50 meter fra hverandre, og de inneholder begge et stort antall små sølvmynter, samt oppskårne sølvsmykker, som trolig har fungert som betalingsmiddel etter vekt.
På grunn av moderne pløying, harving og såing har skattene blitt spredt over et større område. Det har også gjort at det er vanskelig for arkeologene å fastslå helt nøyaktig hvilke av skattene de enkelte funnene tilhørte. Men Nordjyske museer sier at ekspertene kan konstatere at begge skattene inneholder en blanding av danske, tyske og arabiske mynter.
Og det er særlig de danske myntene som har vakt interesse blant arkeologene. Disse inkluderer såkalte korsmynter slått under kong Harald Blåtand på 970-80-tallet.
I tillegg til myntene inneholder skattene to andre spesielt interessante sølvstykker. De veier ca. 70 gram, og de kommer tydeligvis fra samme smykke. Dette er to utsmykket flettede dekorerte kuler på et lite stykke kuttet sølvstang, som opprinnelig var en del av en uvanlig stor ringnål.
Slike ringnåler ble spesielt brukt av menn på toppen av samfunnet i vikingtidens Irland og på naboøyene. Noen av disse sølvsmykkene veide rundt ½ kilo og vurdert ut fra de to fragmentene, hører smykket fra Bramslev til i denne kategorien. Smykker av denne størrelsen og kvaliteten ble båret av biskoper og konger.
Smykkene stammer trolig fra en plyndringstokt, og de danske vikingene satte ikke pris på de fine kunstneriske detaljene ved smykket. For dem var det kun vekten av sølvsmykkene som var viktig. Derfor ble ringnålen hakket i biter, og mesteparten av smykkene ble trolig brukt som betalingsmiddel eller omsmeltet til nye smykker i skandinavisk stil.