Det er kanskje ikke den mest fristende konvolutten å åpne, men prøvesettet som kommer i posten fra Tarmscreeningprogrammet kan få stor betydning. Alle i Norge får tilbud om screening det året de fyller 55. Hensikten er å finne tarmkreft eller forstadier før sykdommen rekker å gi tydelige symptomer.
Ifølge Helsenorge får du først invitasjonen digitalt eller i posten, og deretter sendes selve prøvesettet til folkeregistrert adresse. Du trenger bare en liten avføringsprøve. Prøvetakingspinnen strykes over overflaten av avføringen slik at rillene på pinnen dekkes, før pinnen settes tilbake i røret og sendes i den ferdig frankerte returkonvolutten. Laboratoriet undersøker prøven for små mengder blod som ikke er synlige med det blotte øyet.
Er prøven normal, får du normalt en ny invitasjon annethvert år til og med året du fyller 65. Påvises det blod over grenseverdien, blir du tilbudt koloskopi for å finne årsaken. Blod i avføringen betyr ikke automatisk kreft; det kan ha flere forklaringer. Men videre undersøkelse er viktig.
Vi skrev nylig om den store svenske studien som viste lavere dødelighet blant dem som deltok i screening. Studien omfattet over 376.000 personer og støtter betydningen av organisert screening.
Screening erstatter ikke legebesøk ved symptomer
Det er samtidig lett å misforstå hva en negativ prøve betyr. Screening er laget for personer uten symptomer og gir ingen garanti for at sykdom ikke kan utvikle seg mellom to prøver. Helsenorge anbefaler at du kontakter lege ved blod i avføringen, vedvarende endring i avføringsmønster, uforklarlig vekttap eller følelse av at tarmen ikke tømmes ordentlig – også dersom du nylig har tatt screeningprøven.
Selve avføringsprøven er gratis. Dersom du blir kalt inn til koloskopi, betales vanlig egenandel. Har du tatt koloskopi nylig eller allerede følges opp for tarmsykdom, kan behovet for screening være annerledes. Er du usikker, anbefaler Helsenorge å snakke med lege.
Sosialnytt har også tidligere skrevet om grep som kan redusere risikoen for flere kreftformer. Det viktigste i denne saken er likevel enkelt: Når prøvesettet kommer, følger det en konkret bruksanvisning. Ta deg noen minutter til å gjøre prøven riktig og sende den tilbake.
En detalj mange lurer på, er hvor mye avføring som faktisk skal på pinnen. Det er langt mindre enn mange tror. Kreftregisterets bruksanvisning sier at bare rillene ytterst på prøvetakingspinnen skal dekkes. For mye materiale er ikke bedre. Røret inneholder væske som ikke skal helles ut, og prøven bør sendes samme dag. Hvis det ikke er mulig, kan den oppbevares i kjøleskap til neste dag.
Det er også verdt å merke seg at du får svar uansett resultat. Mange forbinder screening med at man bare hører noe dersom noe er galt, men slik er ikke denne ordningen. Hvis prøven viser blod, går veien videre til koloskopi. Under koloskopien kan legen både undersøke slimhinnen, ta vevsprøver og fjerne polypper. Det er nettopp muligheten til å finne og fjerne forstadier som gjør screening annerledes enn å vente til symptomer oppstår.
Har du fått prøvesettet og er usikker på noe praktisk, finnes det kontaktinformasjon i brevet og på Helsenorge. Ikke la usikkerhet om selve prøvetakingen bli grunnen til at settet blir liggende ubrukt. Ordningen er laget for at prøven skal kunne tas hjemme på få minutter, uten legetime.
