Eivind Skår Ertesvåg 
En gang i mellom dukker det opp historier som er så rørende at de virkelig fortjener å deles. Denne historien er ikke noe unntak, og ble opprinnelig fanget opp av en fotojournalist som går under navnet GMB Akash på Facebook.
Historien blir fortalt av en mann han fotograferte, og vi gjengir en oversatt versjon nedenfor:
«Jeg har aldri fortalt barna mine hva jobben min var. Jeg ville aldri at de skulle føle seg skamfulle på grunn av meg.
Da min yngste datter spurte meg hva jeg gjorde, pleide jeg nølende å fortelle henne at jeg bare var en arbeider.
Før jeg dro hjem igjen hver dag, pleide jeg å ta et bad på de offentlige toalettene så de ikke skulle få noe hint av hva slags arbeid jeg utførte.
Jeg ville sende døtrene mine i skole for å utdanne dem. Jeg ville at de skulle stå foran folk med verdighet. Jeg ville ikke noen skulle se ned på dem som ble gjort mot meg.
Folk ydmyket meg alltid.
Jeg investerte hver eneste krone av min inntekt i mine døtres utdannelse. Jeg har aldri kjøpt en ny skjorte. I stedet brukte jeg pengene til å kjøpe bøker til dem. Respekt er alt jeg ville de skulle ha for meg. Jeg var en vaskehjelp. Dagen før min yngste datters collegeavslutning, klarte jeg ikke å skaffe avgangspengene. Jeg kunne ikke jobbe den dagen. Jeg bare satt ved siden av søppelet mens jeg prøvde hardt å skjule tårene mine. Alle kollegaene mine så på meg, men ingen kom for å snakke med meg. Jeg hadde feilet og følte meg knust.
Jeg ante ikke hvordan jeg skulle kunne møte datteren min som ville spørre meg om det når jeg kom hjem igjen.
Jeg ble født fattig. Jeg trodde ikke noe godt kunne skje med en fattig person, men etter å ha jobbet kom alle i renseriet til meg og satte seg ved siden av meg – og spurte om jeg så på dem som brødre. Før jeg rakk å svare hadde de alle gitt meg en dags inntekt hver. Da jeg prøvde å nekte konfronterte de meg ved å si: vi vil sulte en dag hvis det trengs, men datteren vår må på college».
Jeg hadde ikke noe svar til dem.
Den dagen tok jeg ikke en dusj først, men dro rett hjem til huset mitt – som en vaskehjelp.
Min eldste datter kommer til å avslutte universitetet sitt veldig snart. Tre av dem lar meg ikke gå på jobb lenger. Min eldste datter har et deltidsarbeid, og de tre andre hjelper henne med skolepenger. Min eldste datter tar meg ofte med til min gamle arbeidsplass. Der gir hun mat til alle mine kollegaer. De ler og spør henne hvorfor hun gir dem mat så ofte.
Min datter svarer dem; «alle dere sultet for meg den ene dagen så jeg kunne bli det jeg er i dag. Be for meg, slik at jeg kan mate dere alle, hver dag.
For tiden føler jeg ikke at jeg er en fattig mann. Den som har slike barn, hvordan kan han være fattig?
– idris»
Hva kan man si? En mann som virkelig gjør alt for sine døtre bør virkelig få den honnør han fortjener.
LES OGSÅ: Pappaen ga døtrene en hjemmelekse før de begynte på skolen – så ble han hyllet på nettet