Erlend Arnesen (27), kjent fra årets sesong av «Farmen,» rakk knapt å sette sine føtter tilbake i Oslo før livet tok en brå vending. På telefon med sin mor fikk han dødsbudskapet som skulle endre hverdagen hans fullstendig.
Det som skulle vært en gledelig hjemkomst ble i stedet en tung påminnelse om livets skjørhet.
Erlend, som nettopp hadde returnert til Oslo etter flere uker med «Farmen»-innspilling, gledet seg til å være sammen med venner og familie igjen. Etter å ha fått tilbake telefonen, begynte han straks å ringe rundt for å dele opplevelser fra gårdslivet.
Men mens han var borte, hadde bestemorens helse forverret seg. Da han fikk telefon fra moren den 12. oktober, var det alvorlig. På bussen til Rena fikk han beskjed om at hans kjære bestemor, Rigmor Elisabeth Arnesen, hadde gått bort i en alder av 94 år.
«Vi var sjelevenner»
Erlend beskriver bestemor Rigmor som mye mer enn en bestemor; de var sjelevenner, bundet sammen av felles interesser i musikk, dikt og kreativitet.
– Hun er den jeg har arvet mest fra, sier Erlend til TV 2 mens han minnes de mange samtalene og gode stundene sammen. Erlend deler hvordan de ofte ringte hverandre, pratet om alt mulig, og fylte både tid og rom med latter og varme minner.
Gjenforent med kjærligheten sin
Erlends besteforeldre, Rigmor og Ola, hadde nesten 70 år sammen, og var kjent for å gå hånd i hånd på Rena, han i dress og hun i sin penkåpe.
– Bestemor var ikke i tvil om hvor hun skulle. Hun skulle lete etter bestefar, forteller Erlend. Han trøster seg med tanken på at bestemor Rigmor nå er gjenforent med sin kjære Ola.
En siste hyllest med bestemors favorittsang
I begravelsen fremførte Erlend sangen «Jesus, vår venn og bror» sammen med sin far, en låt som bestemor Rigmor selv hadde skrevet sammen med Erlends pappa.
– Det var noe vi hadde lovet henne, forteller han.
Å se utover kirken og de sørgende menneskene gjorde det til en utfordrende, men vakker siste hyllest.
– Jeg ville gjøre det fint for hennes skyld.»
Erlend forteller at minnene om bestemor Rigmor ofte får ham til å smile. Med stor humor og livsglede serverte hun alltid paprika-potetgull og brun saus til middagen, noe som har blitt et morsomt minne for familien.
– Hun var så levende, så ekte og så morsom. Jeg er stolt av å ha hatt henne som bestemor, sier Erlend, som ser tilbake på tiden med henne som en gave