Anne C. Olsen 
Det har snart gått 21 år siden Jostein Sørstrønen og Arne Bernt Paulsen mistet det kjæreste de hadde.
– Folk tenker gjerne ikke at det faktisk er to små jenter som er voldtatt på den verste måten. Og de er ikke bare drept, de er slaktet, sier Jostein Sørstrønen til VG. Han var pappaen til Stine Sofie Sørstrønen.
Hun og venninnen Lena Sløgedal Paulsen hadde gått opp i Banheia for å bade.
Hadde de to jentene levd i dag, ville de ha vært 30 og 28 år gamle. Alle som var gamle nok til å lese avisen i mai 2000 husker saken med gru. Overskriftene startet med at to jenter på 8 og 10 var forsvunnet. En hel by gikk manngard i to døgn, mens hele Norge holdt pusten og ba en stille bønn om at det som skjedde ikke måtte skje: Nyheten om et funn utviklet seg til å stå igjen i den kollektive bevisstheten som en av de mest hjerteskjærende kriminalsakene i moderne norsk historie.
Saken gjenåpnes
I dommen som senere falt mot Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen blir drapene på de to jentene betegnet som en «ren henrettelse». Retten mener de forsøkte å skjule at jentene hadde blitt voldtatt på en «opprørende og brutal måte».
Nå har Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker avgjort at saken skal gjenåpnes.
– Viggo Kristiansen og hans familie er lettet over Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse om å gjenåpne Baneheia-saken, uttalte Viggo Kristiansens advokat Arvid Sjødin i en pressemelding da beslutningen ble kjent.
Kristiansen har sittet fengslet siden 2000 og soner en forvaringsdom. Hans tidligere kamerat, Jan Helge Andersen, ble en fri mann og slapp ut etter å ha sonet 19 år. Dommen hviler på Andersens forklaring, og han slapp forvaring.
Smerte i 20 år
Uavhengig av straff og skyld og videre rettsprosess har Jostein Sørstrønen og Arne Bernt Paulsen levd med saken hver eneste dag siden mai-kvelden i 2000 da døtrene ikke kom tilbake.
– Først får du et tap som nesten ikke er til å bære, og så blir sårene bare revet opp. Du har nesten ikke lyst til å leve, du forsøker å døyve smerten, men du får aldri anledning. Sånn har det vært i 20 år, sier Arne Bernt til VG.
Gjenopptakelsen kom som et sjokk på fedrene. De var overbeviste om at saken skulle bli ferdig, en gang for alle.
Jostein var på jobb i Nordsjøen da han fikk beskjeden. Han måtte til slutt se seg nødt til å reise fra jobb. Helikopter ble rekvirert og han ble fløyet til land.
– Jeg tror alle mennesker føler på tap av en eller annen sort gjennom livet, men de fleste får fred og ro til å bearbeide det. Det har ikke vi fått. Derfor ble det jo ekstra ille nå, for vi trodde det var siste gang. Nå skulle det være siste gang, sier Arne Bernt.
Fedrene er sikre på at dommen mot Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen er riktig. De mener mye av dekningen i media nå har vært ensidig. At folk bare har fått presentert biter av en svært omfattende sak.
– Tidligere har vi ikke behøvd å stå så sterkt i det. Men når det nå har blitt et så massivt trykk fra den andre siden, så må vi også begynne å gi uttrykk for hva vi mener.
Da saken gikk for retten tidlig på 2000-tallet maktet ikke de to å være til stede i salen.
Når saken nå er gjenopptatt, ønsker de begge at saken får en runde i retten. Sammen med mødrene til jentene, Klara Sløgedal og Ada Sofie Austegard, vil de stå sammen i en eventuell ny hovedforhandling.
– Denne gangen skal vi gjøre alt vi kan for å klare det. Vi mener Viggo er skyldig. Han har drept våre barn, sier Jostein.