Eivind Skår Ertesvåg 
Den 28. mai 1934, i en liten landsby utenfor Ontario, Canada, skjedde det utenkelige. Elzire Dionne, en 24 år gammel mor, fødte fem identiske jenter: Yvonne, Annette, Cécile, Émilie og Marie.
Dionne-femlingene var de første kjente til å overleve spedbarnstiden, og deres ankomst ble raskt en verdensomspennende sensasjon.
Foreldrene, Elzire og Oliva-Édouard Dionne, var fransktalende bønder som allerede hadde fem barn. Familien levde i enkle kår uten strøm eller rennende vann. Da nyheten om femlingene spredte seg, strømmet journalister og nysgjerrige til for å få et glimt av mirakelbarna.
Statlig inngripen
Bekymret for foreldrenes økonomiske situasjon og muligheten for utnyttelse, grep myndighetene inn.
I 1935 ble jentene erklært statens ansvar og flyttet til et spesialbygd anlegg kalt «Quintland».
Her ble de, under tilsyn av Dr. Allan Roy Dafoe, vist frem for publikum bak enveisspeil.
Daglig kom opptil 6000 besøkende for å se dem leke, noe som gjorde Quintland til en større turistattraksjon enn Niagara Falls på den tiden.
Femlingene ble et fenomen i populærkulturen. De opptrådte i Hollywood-filmer, og deres bilder prydet alt fra reklameplakater til suvenirer.
Dr. Dafoe og andre involverte tjente store summer på deres berømmelse, mens jentene selv fikk lite utbytte av inntektene de genererte.
Tilbakeføring og familiekonflikter
Etter en lang juridisk kamp ble femlingene returnert til foreldrene i 1943. Men livet hjemme var langt fra idyllisk. De ble holdt isolert fra sine søsken og måtte gjennomgå strenge rutiner.
Senere avslørte søstrene at de hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep fra faren, noe som førte til at de brøt all kontakt med foreldrene da de fylte 19 år.
Émilie døde tragisk av et epileptisk anfall i 1954, bare 20 år gammel. Marie døde av en blodpropp i hjernen i 1970, 35 år gammel.
De gjenlevende søstrene – Annette, Cécile og Yvonne – levde videre, men med dype arr fra barndommens traumer. I 1998 mottok de en økonomisk oppreisning fra den kanadiske regjeringen som en erkjennelse av den uretten de hadde lidd.
Historien om Dionne-femlingene står som en sterk påminnelse om farene ved å kommersialisere og utnytte barn. Deres liv illustrerer hvordan samfunnets nysgjerrighet og grådighet kan overkjøre hensynet til barns velferd og rettigheter.