Geir «Fenriken» Aker (50) mener vi har blitt for dårlige til å møte motstand – og at mange unge kommer dårlig forberedt på voksenlivets brutale «nei». Den tidligere yrkesmilitære, kjent fra «Kompani Lauritzen», er aktuell med boka «8 leksjoner for livet – slik blir du mer robust». Der tar han for seg hvordan han mener mennesker kan bli bedre rustet til å håndtere motgang.
I et intervju med Dagbladet retter han samtidig kritikk mot deler av dagens barneoppdragelse og samfunnet rundt oss.
Mener barn trenger å møte motstand
Aker mener barn ikke alltid bør få velge selv.
Som eksempel trekker han frem et barn som kommer i barnehagen med pysj fordi barnet ikke ønsket å skifte klær den morgenen. Etter Akers syn er dette en situasjon der foreldrene må ta avgjørelsen.
Samtidig vil han ikke legge hele ansvaret på dagens foreldre. Han peker på at de selv har vokst opp i et samfunn der det har vært stort fokus på å lytte til barn, validere følelsene deres og bruke pedagogiske metoder.
Aker understreker at han støtter mye av dette. Problemet oppstår, mener han, dersom det blir den eneste tilnærmingen.
– De har vokst opp med å høre at alt de gjør er bra. Positiv forsterkning på alle områder. Men når voksenlivet sier nei, og de ikke har trent på å få nei, så går de jo helt i kne, sier Aker til Dagbladet.
Dette er Akers egen vurdering. Han viser ikke i intervjuet til forskning som dokumenterer at dagens unge generelt tåler avvisning eller motstand dårligere enn tidligere generasjoner.
Reagerer på mobilbruken
Det er ikke bare barneoppdragelsen 50-åringen er kritisk til.
Aker mener også at mobiltelefoner og strømmetjenester tar oppmerksomheten vår bort fra menneskene og omgivelsene rundt oss.
Han reagerer spesielt på hvor mye tid mange tilbringer med blikket rettet ned i telefonen.
For Aker handler dette om hvilke deler av livet vi gir oppmerksomheten vår til. Han frykter at kontinuerlig bruk av blant annet sosiale medier og strømmetjenester går på bekostning av både sansene og samspillet med andre mennesker.
Budskapet passer inn i temaet for den nye boka hans: Han mener mennesker må utfordres og møte ubehag for å utvikle større robusthet.
Mistet faren og farfaren med 15 dagers mellomrom
Bak de mange rådene ligger også en dramatisk erfaring fra Akers eget liv.
Da han var 28 år gammel, mistet han både farfaren og faren med bare 15 dagers mellomrom.
Faren var 53 år og døde etter en hjernehinneblødning.
For Aker ble tapene et vendepunkt.
– Plutselig forsvant hele arverekka foran meg, og jeg sto først. Det gjør noe med et sinn, sier han til Dagbladet.
I dag mener han at vi også må våge å snakke mer åpent om døden – både de praktiske spørsmålene og følelsene som følger med.
Han skulle selv ønske at han hadde hatt flere slike samtaler med faren og farfaren mens de levde.
Mistet også vennen Olaf Tufte
Temaet fikk en ny og svært konkret betydning for Aker denne sommeren.
Hans venn og sambygding Olaf Tufte døde 21. juli, bare 50 år gammel. Familien og Rikshospitalet opplyste dagen etter at dødsårsaken var akutt hjertestans, mens familien på det tidspunktet fortsatt ventet på endelig svar fra obduksjonen.
Tufte var en av tidenes største norske roere, med blant annet to OL-gull. Han ble gravlagt fra Horten kirke 31. juli.
Aker fikk en sentral rolle da Tufte ble hedret under begravelsen. Opplevelsen beskriver han som svært sterk.
For 50-åringen har tapene bidratt til en tanke han ønsker å formidle videre: Bevisstheten om at livet tar slutt kan også påvirke hvordan vi velger å bruke tiden vi faktisk har.
Vil at vi skal tåle mer
Det er denne tankegangen som går igjen når Aker snakker om både barn, voksne, trening, mobiltelefoner og døden.
Han mener ikke at livet skal være vanskeligst mulig. Men han mener motstand er nødvendig.
Den tidligere yrkesmilitære bruker et bilde fra sitt gamle fagfelt: En kniv må brynes for å bli skarp. På samme måte mener han at mennesker trenger utfordringer for å være rustet når livet ikke går slik vi ønsker.
Om dagens unge faktisk er mindre robuste enn tidligere generasjoner, er en langt større diskusjon enn Akers erfaringer alene kan gi svaret på.
Men «Fenriken» er ikke i tvil om én ting: Han mener vi gjør barn og unge en bjørnetjeneste dersom de vokser opp uten å få erfare at svaret noen ganger rett og slett er nei.
