En fersk arbeidslivsrapport fra KLP tegner et tydelig bilde: Norske kvinner ender langt oftere opp som uføre enn menn – og forskjellene blir ikke mindre med årene.
Tallene viser at 1 av 10 yrkesaktive med pensjon fra KLP er helt eller delvis uføre. Men bak gjennomsnittet skjuler det seg store forskjeller: Ved utgangen av 2024 var 11,4 prosent av kvinnene uføre, mot bare 4,5 prosent av mennene. Det betyr at kvinner er over 2,5 ganger så ofte uføre.
Erik Falk, aktuardirektør i KLP, peker på at gapet gjelder i alle yrkesgrupper:
– Det er stor forskjell mellom yrkesgrupper når det gjelder uførhet. Yrkesgruppene med høyest andel nye uføre er fagarbeidere, barnehagelærere og pedagoger og hjelpepleiere. Ledere og ingeniører og teknikere hadde de laveste andelene. Men for alle yrkesgrupper er uførheten høyere for kvinner enn for menn.
I tillegg viser tallene at menn som blir uføre oftere er 100 prosent uføre, mens kvinner i større grad har delvis uførepensjon.
Økning for kvinner – ikke for menn
Utviklingen fra 2016 til 2024 viser at uførhet blant kvinner har økt i alle aldersgrupper frem til 60-årene. Hos menn ser man ikke den samme trenden.
Falk trekker frem at tidlig innsats er avgjørende:
– Nær halvparten av de som senere friskmeldes, blir det i løpet av det første året som ufør. Jo lenger uførheten varer, jo færre kommer tilbake til arbeidslivet.
Kan hjelpe bemanningskrisen
Morten Gjelstad, direktør for strategi, analyse og arbeidsliv i KLP, mener at reduksjon i uførhet blant kvinner kan være et viktig grep for å løse bemanningsutfordringer, spesielt i helse- og omsorgssektoren.
– Om vi som samfunn klarer å redusere uførhet blant kvinner og få flere til å stå lenger i jobb, vil det hjelpe mye på bemanningskrisen i denne sektoren. Mange av folkene er jo der ute allerede, sier han.
KLP mener at et arbeidsliv som tar hensyn til ulike livsfaser og legger til rette for gode arbeidsmiljøer, vil ha bedre forutsetninger for å holde folk lenger i arbeid.