Anne C. Olsen 
Etter lang kamp mot det som etter hvert ble en juridisk teknikalitet rundt en foreldelsesfrist, fikk fetteren til Birgitte Tengs omsider opphevet erstatningsdommen mot seg i Agder Lagmannsrett før helga.
I dag starter rettssaken der Johny Vassbakk står tiltalt for drapet på Birgitte Tengs. Det er ventet at han vil nekte straffskyld når han blir spurt om skyldspørsmålet. Dermed er det opp til påtalemyndighetene å bevise at han utover enhver rimelig tvil er skyldig.
Vassbakk har hele tiden nekter enhver befatning med Birgitte-saken, og sier han aldri har hatt kontakt med henne.
RELATERT: BIRGITTE TENGS-RETTSSAKEN STARTER I DAG
Fetteren til Birgitte Tengs ble pågrepet for drapet på sin 17 år gamle kusine. Han tilsto, men trakk senere tilbake tilståelsen. Fetteren ble dømt for drapet i tingretten, men ble frikjent i lagmannsretten. Han ble likevel dømt til å betale 100.000 kroner i oppreisning til Birgittes foreldre.
Samtidig som påtalemyndighetene har tatt ut siktelse mot 52 år gamle Vassbakk, og mener han har drept den 17 år gamle jenta, har Birgitte Tengs’ fetter hatt en sivil erstatningsdom hengende over seg.
Denne dommen ble stående helt til forrige uke, da den siste begjæringen om gjenåpning av fetterens sak ble levert til lagmannsretten. Dette skriver TV 2.
En annen er anklaget for drapet
I begjæringen om gjenåpning viste advokatene til at det hadde kommet nye opplysninger om faktiske forhold, som var ukjente da saken ble avgjort.
I over et år før tiltalen ble tatt ut, var Vassbakk siktet. I begjæringen vises det ifølge TV 2 i korte trekk til to ting:
- Fetteren tilstod drapet på sin kusine som et resultat av «ulovlig og kritikkverdig etterforskningsmetode».
- Det er en annen person som nå er anklaget for drapet.
I den frifinnende dommen som er avsagt fredag skriver retten at «begjæring om gjenåpning skal tas til følge, og at han skal frifinnes for kravet om oppreisning fra Torger Tengs og Karin Tengs».
Den sivilrettslige erstatningsdommen mot fetteren har vært stående i 24 år.
– Jeg kommer aldri til å få de siste 25 årene tilbake
I utgangspunktet ble den sivilrettslige dommen mot fetteren foreldet etter 18. juni 2003, ettersom den absolutte fristen for gjenåpning i tvisteloven er satt til ti år. Når retten likevel nå beslutter å overprøve loven, viser de til at tvisteloven må vike «blant annet for Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK)».
– Norge har ikke bare feilaktig dømt meg, men også gjentatte ganger nektet å rette opp feilen. Det er 19 år siden EMK dømte Norge, det er helt grotesk at vi igjen og igjen har møtt på en mur i våre forsøk på å gjenoppta den sivile saken, skriver fetteren i en SMS til NRK.
Selv om han er lettet for at han og familien har fått medhold i saken, forteller han at det aldri vil gjøre opp for de siste 25 årene.
– Dette har ødelagt en storfamilie og også påført meg enormt stor skade. Jeg kommer aldri til å få de siste 25 år tilbake, men håper i det minste denne dommen medfører endringer som ser til at noe slikt aldri kan skje igjen.
Fetteren kunne ikke leve normalt i Norge etter frifinnelsen
Selv om fetteren ble frikjent har han ikke følt det har vært mulig å leve et normalt liv i Norge. Da han prøvde, mistet han jobben, har han tidligere fortalt TV 2.
– Som uskyldig skulle jeg fått lov til å få fullstendig frihet. Den eneste plassen jeg har funnet fullstendig frihet, er dessverre utenfor Norge, sa fetteren i et intervju med TV2 i 2010.
I fjor høst fikk fetteren beskjed fra politiet om at han var utelukket fra alle DNA-resultater i saken. Han var også utelukket i alle resultater fra etterforskningen, både før i saken og nå.
Politiet uttalte at de ikke har noen mistanke mot ham, og han har nå status som vitne.