Etter lang kamp mot det som etter hvert ble en juridisk teknikalitet rundt en foreldelsesfrist, fikk fetteren til Birgitte Tengs omsider opphevet erstatningsdommen mot seg i Agder Lagmannsrett i november i fjor.
Fetteren til Birgitte Tengs ble pågrepet for drapet på sin 17 år gamle kusine. Han tilsto, men trakk senere tilbake tilståelsen. Fetteren ble dømt for drapet i tingretten, men ble frikjent i lagmannsretten. Han ble likevel dømt til å betale 100.000 kroner i oppreisning til Birgittes foreldre.
Sammen med foreldrene har han kjempet for å bli frikjent fra erstatningsdommen i 27 år.
Fetteren har fått dekket advokatutgiftene sine, men familien hans, som har stått i bresjen for sønnen sin, har nå fått avslag på søknaden om fri rettshjelp.
– Avslaget kom svært uventet på oss som familie. For et år siden sto toppene i maktapparatet i kø for å beklage overfor fetteren og hans familie den urett som var utøvd. Vi tok som en selvfølge at fri rettshjelp var en del av ryddejobben, sier Jakob, fetterens far, til VG.
De har sloss for å frikjenne og renvaske fetteren i snart tre tiår, og har varslet søksmål mot staten. Men å utforme kravet er omfattende advokatarbeid.
– Etter å ha vært ufrivillig fanget i denne tragedien i 27 år, er vi både mentalt og økonomisk utarmet. Vi har ingen muligheter til å reise midler til å føre søksmål mot staten i en så omfattende sak, fortsetter Jakob.
I utgangspunktet ble den sivilrettslige dommen mot fetteren foreldet etter 18. juni 2003, ettersom den absolutte fristen for gjenåpning i tvisteloven er satt til ti år. Når retten likevel nå beslutter å overprøve loven, viser de til at tvisteloven må vike «blant annet for Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK)».
– Norge har ikke bare feilaktig dømt meg, men også gjentatte ganger nektet å rette opp feilen. Det er 19 år siden EMK dømte Norge, det er helt grotesk at vi igjen og igjen har møtt på en mur i våre forsøk på å gjenoppta den sivile saken, skriver fetteren i en SMS til NRK.