Meldinger om alvorlige tilfeller av blodpropp tikker inn fra land etter land, og AstraZenecas koronavaksine granskes nå verden over.
Danmark og Norge var de første landene som satte vaksineringen med Astra Zenecas koronavaksine på pause.
Beslutningen kom etter et føre var-prinsipp, der helsemyndighetene ønsket å undersøke tilfeller av blodpropp/hjerneblødning. Flere helsearbeidere som har mottatt vaksinen er innlagt med alvorlige symptomer, og en ung kvinnelig helsearbeider som var lagt inn ved Rikshospitalet er død. Det undersøkes om det har en sammenheng med AstraZeneca-vaksinen.
AstraZeneca kutter og kutter i leveransene. Derfor klarer Norge seg nesten like godt uten deres vaksine, sier Folkehelseinstituttet (FHI) til Aftenposten.
Avisen skriver at vaksinepausingen på kort sikt betyr det at det ikke blir satt noen AstraZeneca-doser nå. Planen var å levere 28.800 doser til landets kommuner denne uken.
Smitteverndirektør Geir Bukholm i FHI sier til avisen at det ikke får noen dramatisk effekt på fremdriften i vaksineringen om det viser seg at Norge har satt sin siste AstraZeneca-dose.
Årsaken er enkel. Astra Zeneca klarer ikke å levere så mange doser som de først lovet.
Leveransene fra Pfizer/Biontech er langt mer stabile, skriver Aftenposten. Og i forrige uke ble også Janssen-vaksinen fra Johnsson & Johnsson godkjent til bruk i Norge.
Å kutte Astra Zeneca helt, vil bety en forsinkelse på 1–2 uker før alle over 18 år har fått første dose. Det vil ikke føre til at det tar lengre tid å få befolkningen fullvaksinert. Tvert imot. Det kan faktisk gå raskere, ifølge FHI, som viser til at vaksinen fra Astra Zeneca har et lengre intervall mellom første og andre dose enn de andre vaksinene.