Senfølgene etter koronasmitte har rammet mange. Men er det samme effekt av omikron som av de tidligere variantene?
Vi har tidligere omtalt en studie fra Universitetet i Bergen om senvirkninger etter koronasykdom. Her viste det seg at 60 prosent av de som blir syke, sliter med senvirkninger. Kvinner rammes oftest.
Men dette var ved de tidligere variantene av covid-19. Omikron-varianten har gitt mindre alvorlige akutte symptomer enn tidligere covid-19-varianter. Vil det dermed si at også de fryktede senplagene blir lettere?
Forskere fra FHI har sett på dette og funnet at det er like mye senfølger av omikron-varianten av covid-19 som det er av deltaviruset.
Funnene er presentert i en ny artikkel i tidsskriftet Nature Communications.
Forskere fra blant annet FHI har fulgt 1,3 millioner nordmenn i 126 dager etter at de testet seg for viruset, og studert kontakten med allmennlegen (fastlege og legevakt) for typiske senfølger i opptil 126 dager etter testdato. Deltakerne i studien var mellom 18 og 70 år gamle.
– Vi fant at risikoen for typiske senfølger som ble diagnostisert hos allmennlege etter covid-19-infeksjon var den samme uansett om man hadde vært smittet av omikron eller delta, forteller forsker Karin Magnusson ved FHI.
Senfølgene som ble undersøkt var utmattelse, hoste, muskelskjelettsmerter, hjertebank, kortpustethet, angst og depresjon og konsentrasjonsvansker.
Det var likevel en forskjell. Ved 90 dager eller mer etter påvist infeksjon, ser det ut til at omikron-infiserte har lavere risiko for å gå til allmennlegen med symptomene nevnt over, uansett årsak. Det var også lavere forekomst av muskel- og skjelettsmerter sett hos allmennleger etter 90 dager eller mer etter omikroninfeksjon, enn det var 90 dager etter deltainfeksjon.
– Til sammen betyr funnene at omikron vil gi en like stor, eller noe lavere langvarig belastning på primærhelsetjenesten som følge av senplager enn hva delta vil gi, men forskjellen mellom virusvariantene er ikke stor, sier Magnusson.