Anne C. Olsen 
Flere europeiske land og USA har rapportert om en økning i antall tilfeller av alvorlig, akutt hepatitt (leverbetennelse) som i all hovedsak omfatter barn under ti år. Folkehelseinstituttet har så langt fått melding om fire tilfeller som er forenlig med den foreløpige internasjonale sykdomsbeskrivelsen.
De meldte tilfellene i Norge kommer fra ulike deler av landet og har blitt syke i perioden februar til april i år. Alle barna er enten utskrevet fra sykehus, eller i bedring. Dette opplyser Folkehelseinstituttet (FHI) i en pressemelding.
Folkehelseinstituttet følger nøye med på situasjonen både nasjonalt og internasjonalt, og deltar i europeiske samarbeidsmøter for å få bedre oversikt over sykdomsbildet. Årsaken til sykdommen er fremdeles usikker.
– De to siste tilfellene som er meldt i Norge var syke for en stund siden, sier overlege ved FHI, Margrethe Greve-Isdahl.
Hun legger til at FHI forventer flere meldinger i tiden som kommer ettersom WHO sin sykdomsdefinisjon er relativt vid og omfatter tilfeller tilbake til 1.oktober 2021.
Folkehelseinstituttet har orientert det barnemedisinske miljøet på sykehusene og Norsk forening for allmennmedisin.
Økt årvåkenhet viktigst
– Det viktigste er å ha økt årvåkenhet for tilstanden. Foreldre som er bekymret for sitt syke barn skal kontakte helsetjenesten; allmennleger skal som før henvise syke barn til utredning på sykehus når det er nødvendig; og barneleger som utreder barn som passer med sykdomsbeskrivelsen, skal melde mistenkte tilfeller til FHI. Alle barna som så langt er meldt har fått behandling i sykehus, og de har vært utskrevet eller i bedring på meldetidspunktet, sier Greve-Isdahl.
Det er fortsatt ikke funnet en felles årsak til sykdomsbildet hos barna som er meldt i Europa, men det pågår en rekke undersøkelser for å komme nærmere en forklaring.
Mange av barna har fått påvist adenovirus, og noen har fått påvist koronavirus.
Det er ingen grunn til å mistenke at sykdommen skyldes koronavaksine, da de fleste barna som er blitt syke, har vært uvaksinerte eller er for unge til å få vaksine.
Av hensyn til personvernet kan ikke FHI gi flere opplysninger om de norske tilfellene på nåværende tidspunkt.
– Adenovirus er et vanlig virus som kan gi både luftveissykdom og omgangssyke med oppkast og diaré. Det gir svært sjelden alvorlig sykdom. Det er også viktig å understreke at det foreløpig er usikkert om adenovirus eller koronavirus har en rolle i sykdomsutviklingen til de rapporterte tilfellene. Ved mistenkte tilfeller gjøres en utvidet kartlegging for å utrede andre smittsomme eller ikke-smittsomme årsaker, sier Greve-Isdahl.
Over hundre sykehusinnlagte barn i Storbritannia
Den 6. april varslet Storbritannia om at ti barn under fem år hadde blitt innlagt på sykehus med alvorlig, akutt hepatitt (leverbetennelse) i perioden januar–mars i år.
Alle barna kommer fra et område sentralt i Skottland. Barna har blitt grundig utredet, uten at det er påvist sikker årsak til leverbetennelsene.
Siden har Storbritannia rapportert om totalt over hundre sykehusinnlagte barn med samsvarende sykehistorie. Alle barna er under 10 år og uten kjente risikofaktorer for alvorlig sykdom. Noen få av barna har blitt så alvorlig syke at de har hatt behov for levertransplantasjon. Lignende sykdomstilfeller er også rapportert fra flere land over hele verden.
15 barn har hatt behov for levertransplantasjon
I den siste oppdateringen til det europeiske smittevernbyrået (ECDC) var det totalt 55 tilfeller fra EU/EØS-land. 15 av barna som er rapportert til ECDC og tilsvarende myndighet i Storbritannia har hatt behov for levertransplantasjon.
Alvorlig hepatitt er sjelden hos barn, og kjennetegnes av utvikling av gulsott, med gulfarging av hud og øyne. Noen av de britiske barna har før innleggelse hatt magesmerter, løs avføring og oppkast.
Hepatitt kan forårsakes av mange ulike virus og av giftstoffer. Barna utredes bredt for å se om det er fellestrekk.