Anne C. Olsen 
FHI regner med at epidemien vil øke enda noen uker, eventuelt med noe utflating i vinterferieukene, før denne bølgen snur og når et lavt nivå i slutten av mars.
FHI publiserte i dag en oppdatert risikovurdering av covid-19-epidemien i Norge:
– Vi regner med at vinterbølgen vil smitte tre-fire millioner mennesker, og at rundt en halv million kan smittes i de verste ukene. Vi tror at noen tusen vi trenge sykehusbehandling, men at sykehusene aldri vil ha flere enn tusen samtidig innlagt totalt og heller ikke flere enn hundre pasienter samtidig på respirator. I tillegg kommer pasienter med andre innleggelsesårsaker, men påvist SARS-CoV-2-infeksjon, sier direktør Camilla Stoltenberg i FHI.
Les også: Nye råd om selvtesting: Test fra både svelg og nese
Størrelsen på vinterbølgen kan nå påvirkes særlig av smitteverntiltak og befolkningens egenvalgte atferdsendringer.
Nytten av tiltak er å redusere bølgetoppen og forlenge bølgen, men bare i liten grad å redusere antall smittede til sammen.
– Konsekvensene av vinterbølgen for samfunnet er særlig økt belastning på fastlegene, hjemmebaserte tjenester, sykehjemmene og sykehusene, men også på resten av samfunnet ved at mange flere må være borte fra arbeidet på grunn av sykefravær og isolering. For individene er konsekvensene at mange blir smittet tidligere enn de ellers ville blitt, sier Camilla Stoltenberg.
Slik det ser ut nå advarer også ekspertene i FHI oss om at vi etter vinterbølgen må regne med en ny bølge av denne varianten, trolig til høsten eller vinteren – eller en ny bølge av en ny variant allerede i sommerhalvåret.
Les også: Ny smittebølge: Dette må du vite om selvtester og vinter
FHI tror da befolkningens grunnimmunitet sannsynligvis vil beskytte godt mot alvorlig sykdom, uansett variant.
Trolig liten influensaepidemi denne sesongen
En av scenarioene FHI tidligere har fryktet var store influensautbrudd samtidig som korona-epidemien pågår. De påpeke at det er vanskelig å vurdere risikoen for en influensaepidemi denne sesongen.
– Det er svært uvanlig at vi i begynnelsen av februar ennå ikke har sett starten av epidemien, sier Camilla Stoltenberg i FHI.
Hun sier årsakene kan være tiltak mot covid-19-epidemien samt influensavaksinasjon. Stoltenberg trekker også frem at kroppens medfødte infeksjonsforsvar også muligens mer effektivt stopper nye virus når det på samme tid eller nylig er utsatt for et annet virus, slik at to epidemier ikke klarer å bre seg like godt samtidig.
Les også: Forskernes teorier: Derfor klarer noen å unngå koronasmitte
FHI mener det nå er trolig at influensaepidemien og sykdomsbyrden den forårsaker, blir liten også denne vinteren.
Selv om epidemien skulle bli liten, kan den gi mer alvorlig sykdom blant de smittede, særlig hos små barn, advarer FHI: Det er nå flere barn som aldri har møtt influensavirus før.
Dersom influensaepidemien uteblir denne vinteren også, vil neste vinters epidemi kunne bli betydelig større på grunn av lite immunitet i befolkningen.
Snart en normal hverdag
Spredningsevnen til epidemien er nå så stor at en betydelig bremsing av epidemien ville ha krevd svært sterke tiltak over tid.
Les også: Ahus-forskere: – Funnet forandrer fortellingen om koronaepidemien
Stoltenberg understreker også at det ikke er noen klare fordeler med å forskyve epidemien ut i tid.
– Samfunnet kan i løpet av kort tid gå tilbake til normal hverdag uten særlige smitteverntiltak mot covid-19 uten at det vil gi betydelig økt sykdomsbyrde fra covid-19, sier Camilla Stoltenberg.
Hun legger til at grupper med økt risiko for alvorlig forløp bør sikres god vaksinasjon og gode råd for atferd som reduserer smittefaren gjennom vinterbølgen.
FHI mener at epidemien fortsatt må overvåkes, og helsetjenestene og andre virksomheter må ha beredskap for forverring og stort fravær.
Samtidig sier FHI at befolkningen også bør være forberedt på, og vise forståelse for, at tjenester kan ta lenger tid enn normalt, og at virksomheter kan være mindre tilgjengelige.