De fleste forbinder flått med sykdommer som borreliose og TBE. Men den lille blodsugeren kan også utløse noe ganske annet: allergi mot rødt kjøtt.
Tilstanden kalles alfa-gal-syndrom, og flere steder i verden ser forskere en økning. Også i Norge finnes det dokumenterte tilfeller, og norske eksperter mener det er grunn til å tro at flere kan bli rammet fremover.
For enkelte betyr det at en biff, kotelett eller lammemiddag plutselig kan gi alt fra kløe og magesmerter til en alvorlig allergisk reaksjon.
Flåtten kan «lure» immunforsvaret
Årsaken er et sukkermolekyl som heter alfa-gal.
Alfa-gal finnes naturlig hos de fleste pattedyr, og dermed også i kjøtt fra blant annet storfe, gris, sau og hjort. Når vi spiser slikt kjøtt, reagerer kroppen normalt ikke på stoffet.
Problemet kan oppstå etter et flåttbitt.
Når alfa-gal kommer inn i kroppen gjennom flåttens spytt, kan immunforsvaret i enkelte tilfeller begynne å oppfatte molekylet som farlig. Kroppen lager da IgE-antistoffer mot alfa-gal.
Neste gang personen spiser kjøtt fra pattedyr, kan immunforsvaret slå alarm.
Reaksjonen kan komme flere timer senere
En av grunnene til at alfa-gal-allergi kan være vanskelig å oppdage, er at reaksjonen ofte kommer langt senere enn ved mange andre matallergier.
Symptomene kan først oppstå to til åtte timer etter at man har spist kjøttet.
Noen opplever bare kløe, elveblest eller vondt i magen.
Andre kan få hevelser, pustevansker eller anafylaksi – en potensielt livstruende allergisk reaksjon.
Overlege og allergiforsker Marie Alnæs ved Haukeland universitetssjukehus forteller til forskning.no at hun har møtt flere voksne pasienter som plutselig har måttet endre kostholdet sitt.
– Mange godt voksne hjortejegere blir da litt satt ut når de må slutte å spise rødt kjøtt, sier hun.
Norsk mann fikk rundt 20 flåttbitt
Et norsk tilfelle viser hvor alvorlig allergien kan bli.
I en kasuistikk publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening beskrives en tidligere frisk mann i 60-årene som ble innlagt med anafylaktisk sjokk. Han hadde ingen kjent allergi fra før.
Det viste seg at han rundt to måneder tidligere hadde fått en rekke flåttbitt – om lag 20 ifølge sykdomshistorien.
Da legene koblet dette sammen med at han hadde spist rødt kjøtt før reaksjonen, testet de ham for alfa-gal-antistoffer.
Prøvene viste svært høye nivåer, og diagnosen alfa-gal-allergi ble stilt.
Den vanlige norske flåtten kan stå bak
Det er heller ikke slik at man må bli bitt av en eksotisk flåttart for å kunne utvikle allergien.
Den vanlige skogflåtten, Ixodes ricinus, som finnes i Norge, er blant flåttartene som er knyttet til alfa-gal-syndrom.
Vi skrev nylig om en aggressiv flåttart som har fått mye oppmerksomhet fordi den også kan forbindes med kjøttallergi. Men norske tilfeller viser altså at man ikke trenger denne arten for at problemet skal kunne oppstå.
På Vestlandet er det mye flått, samtidig som hjort finnes tett på både mennesker og bebyggelse. Det betyr mange muligheter for flåtten til å få blodmåltider og spre seg videre.
Stadig mer oppmerksomhet rundt allergien
I USA har helsemyndighetene anslått at så mange som 450.000 mennesker kan være rammet av alfa-gal-syndrom. CDC understreker samtidig at det nøyaktige antallet er ukjent.
Mer enn 110.000 mistenkte tilfeller ble registrert der mellom 2010 og 2022.
I Norge finnes det foreløpig ikke gode tall på hvor mange som har sykdommen.
Men kunnskapen om tilstanden har økt, og norske leger er blitt flinkere til å vurdere testing når symptombildet passer, ifølge Alnæs.
Vi har tidligere skrevet om at stadig flere nordmenn blir syke etter flåttbitt, og hvilke symptomer man bør følge med på.
Ikke alle med antistoffer blir syke
Det er også viktig å understreke at et positivt antistoffunn ikke nødvendigvis betyr at man får kraftige reaksjoner hver gang man spiser kjøtt.
Mange kan være sensibilisert mot alfa-gal uten å ha alvorlige symptomer.
Det er derfor kombinasjonen av symptomer, sykehistorie og blodprøver som brukes når diagnosen vurderes.
For personer som faktisk har alfa-gal-syndrom, består behandlingen først og fremst i å unngå mat og produkter som utløser reaksjonen. Ved alvorlig allergi kan det også være nødvendig å ha adrenalinpenn tilgjengelig etter vurdering av lege.
Kylling, fisk og skalldyr inneholder ikke alfa-gal og tolereres normalt.
Dette bør du være oppmerksom på
Hvis du etter flåttbitt begynner å få gjentatte, uforklarlige reaksjoner flere timer etter at du har spist rødt kjøtt, kan det være verdt å nevne dette for legen.
Spesielt kombinasjonen av elveblest, hevelser, mageplager eller mer alvorlige allergiske symptomer etter kjøttmåltider kan gi grunn til utredning.
Akutte alvorlige allergiske reaksjoner krever rask medisinsk hjelp.
For de aller fleste flåttbitt ender det heldigvis ikke med kjøttallergi. Den norske kasuistikken understreker at bare et fåtall av dem som blir bitt utvikler alfa-gal-syndrom.
Men for dem det rammer, kan konsekvensen være ganske spesiell:
En tur i skogen kan i verste fall ende med at biffen på middagsbordet aldri blir helt den samme igjen.
Kilder: Tidsskrift for Den norske legeforening, CDC og forskning.no.
