Stadig flere voksne under 50 år får kreft. Nå undersøker forskere om søvnproblemer kan være en av brikkene i det store puslespillet.
De siste tiårene har antallet krefttilfeller blant yngre voksne økt kraftig globalt. En stor analyse publisert i BMJ Oncology viser at forekomsten av kreft før fylte 50 år økte med 79,1 prosent fra 1990 til 2019.
Hva som ligger bak økningen, vet forskerne fortsatt ikke sikkert.
Kosthold, fedme, alkohol, lite fysisk aktivitet, miljøfaktorer og genetikk er blant faktorene som diskuteres. Nå peker også to store amerikanske studier på en mulig sammenheng mellom søvnforstyrrelser og økt risiko for enkelte kreftformer hos voksne under 50.
Analyserte millioner av helseopplysninger
Ifølge The Guardian har forskere ved Jefferson Health New Jersey og Ochsner MD Anderson Cancer Center analysert helsedata fra mer enn 18 millioner voksne i alderen 18 til 50 år i USA.
Funnene peker på at personer med dårlige søvnvaner eller søvnforstyrrelser oftere fikk påvist enkelte kreftformer før fylte 50 år. Blant kreftformene som trekkes frem, er tarmkreft, brystkreft, livmorkreft og eggstokkreft.
Hos personer med insomni, altså søvnløshet, var risikoen i enkelte tilfeller betydelig høyere i løpet av en femårsperiode.
Forskerne beskriver søvnforstyrrelser som en mulig risikofaktor man kan gjøre noe med.
– Disse resultatene tyder på at søvnforstyrrelser kan være en klinisk relevant og potensielt påvirkbar risikofaktor, sa forskerne da funnene ble presentert.
Men her er det viktig å stoppe opp.
Studiene viser en sammenheng. De beviser ikke at dårlig søvn i seg selv gir kreft.
Kan være høna eller egget
Søvneksperter understreker at bildet er komplisert.
Dårlig søvn kan påvirke immunforsvaret, hormonbalansen og livsstilen vår. Sover man lite over tid, er det også lettere å trene mindre, spise dårligere, røyke mer eller drikke mer alkohol. Slike faktorer kan igjen påvirke helserisikoen.
Samtidig kan det også være motsatt: En kreftsykdom som ennå ikke er oppdaget, kan påvirke kroppen og søvnen før diagnosen blir stilt.
David Garley, allmennlege og leder ved Better Sleep Clinic i England, sier til The Guardian at forskningen derfor må tolkes varsomt.
– Vi vet at en av søvnens oppgaver er å gjenopprette immunforsvaret.
Han påpeker samtidig at det trengs mer forskning før man kan si noe sikkert om årsak og virkning.
Søvn er viktig for helsen
Selv om forskerne ikke kan slå fast at søvnproblemer forårsaker kreft, er det ingen tvil om at søvn er viktig for kroppen.
Helsenorge skriver at søvn er viktig for både fysisk og psykisk helse, og at de fleste voksne trenger sju til åtte timer søvn per natt.
Søvn påvirker konsentrasjon, humør, immunforsvar, hormoner og restitusjon. Søvnproblemer er også blant de vanligste helseplagene i befolkningen.
På Sosialnytt har vi tidligere skrevet om hvorfor noen bør være ekstra forsiktige med kaffe før leggetid. Koffein sent på dagen kan for mange gjøre det vanskeligere å sovne, selv om man selv opplever at man «tåler det».
Vi har også omtalt forskning som peker på at yoga kan gi bedre søvn enn både løping og styrketrening.
Ikke grunn til panikk
Det er viktig å ikke lese disse funnene som en dom over alle som sover dårlig.
Mange har perioder i livet med dårlig søvn. Småbarnsforeldre, skiftarbeidere, studenter, personer i sorg, mennesker med stress eller sykdom – svært mange opplever perioder der søvnen ikke fungerer som den skal.
Det betyr ikke at man automatisk står i fare for å få kreft.
Men forskningen minner oss om at søvn ikke bør være det første vi ofrer når hverdagen blir travel.
Dette kan hjelpe søvnen
For mange kan små grep gi bedre søvn over tid.
Helsenorge anbefaler blant annet faste rutiner, roligere kvelder, mindre skjermbruk før leggetid, regelmessig fysisk aktivitet og å unngå koffein sent på dagen.
Det kan også hjelpe å stå opp til omtrent samme tid hver dag, få dagslys tidlig på dagen og gjøre soverommet mørkt, kjølig og stille.
Hvis søvnproblemene varer lenge, går ut over hverdagen eller du føler deg utslitt over tid, bør du kontakte lege. Det samme gjelder dersom du opplever uforklarlige symptomer, blod i avføring, vedvarende smerter, kuler, uforklarlig vekttap eller andre kroppslige endringer.
Forskerne leter fortsatt etter svar
Økningen i kreft blant yngre voksne er et av de store spørsmålene innen moderne kreftforskning.
Søvn kan vise seg å være én del av forklaringen. Men sannsynligvis er det ikke én enkelt årsak.
Derfor er ekspertene tydelige: Vi trenger mer forskning, særlig studier som følger mennesker over lengre tid.
Inntil videre er rådet enkelt:
Ta søvn på alvor – men ikke få panikk.
God søvn er ikke en garanti mot sykdom. Men det er en viktig del av en kropp som skal fungere best mulig.
