Flykter fra krigen: Alisa bærer sin gamle hund på skuldrene i 17 km «Han er også en del av familien min»

Mange ukrainske flyktninger tar med seg kjæledyret sitt. Nå får et spesielt sterkt bilde oppmerksomhet.

Millioner av mennesker mister i disse dager hjemme sine, eiendelene sine, og mange skilles fra familie og kjæledyr. En som nekter å la sin firbente venn bli igjen i krigen er Alisa. En ukrainsk kvinne som måtte flykte fra hjemlandet for å unnslippe bombene fra den russiske invasjonen. Hun tok med seg sine to lojale hunder, hvorav den ene er en schäferhund som er over 12 år gammel …

Til The Guardian forteller Alisa om sitt personlige mareritt, som begynte 23. februar 2022 da hun plutselig mistet faren sin.

Hun hadde akkurat funnet ut at faren hennes var død da invasjonen av ukrainsk begynte dagen etter. Sammen med ektemannen pakket hun det viktigste og flyktet til den polske grensen.

Alisas mann ble imidlertid værende igjen i Ukraina fordi han som andre ukrainske menn må kjempe mot den russiske fienden. Så Alisa måtte gå de siste kilometerne før den polske grensen alene med de mange koffertene og med sine to lojale hunder, hvorav den ene er en schäferhund på over 12 år som ikke lenger kan gå så godt som han en gang gjorde.

Alisa forteller at den første delen av flukten til den polske grensen begynte i familiens bil:

– Min mann og jeg kjørte i 16 timer til en landsby omtrent 140 km fra Kiev. Vi bestemte oss for å forlate landsbyen senere på morgenen fordi det var farlig der også, men så mot grensen til Polen innså vi at køen for å komme inn var så lang at vi måtte tilbringe tre-fire dager i bilen, for meg og hundene mine var det umulig.

Så Alisa bestemte seg for å la bilen stå og fortsette til fots klokken 4 om morgenen og med en utetemperatur på -7 grader, ca 17 km fra Polen.

LES OGSÅ: Hittil har 40 ukrainske kjæledyr kommet til Norge: – Ønsker ikke å skille dyrene fra eierne sine lengre enn nødvendig, sier Mattilsynet

Hennes 12 år gamle schæferhund var ikke i form, og klarte ikke å gå lengre. Kvinnen, som selv var utslitt og tvunget til å forlate mannen sin som ble kalt tilbake i tjeneste, ba om hjelp fra andre flyktninger til å frakte hunden, men alle sa til henne at hvis hun ville krysse grensen raskt, måtte hun forlate hundene sine.

– Hundene våre er en del av familien vår. De har delt alle opp- og nedturer sammen med oss og jeg kunne ikke la de bli igjen, sier Alisa.

Men Alisa hørte ikke på dem og tok schæferhunden sin i armene og bar ham trygt over grensen.

En historie om stort mot og kjærlighet som med rette har spredd seg over hele verden.