Det korte «hei» du får i flydøren er ikke bare hyggelig kundeservice. Kabinpersonalet bruker faktisk de første sekundene til å gjøre en rask sikkerhetsvurdering av passasjerene som kommer om bord.
For de fleste av oss er boarding bare en liten hinderløype av sekker, trange midtganger, boardingkort og jakker som setter seg fast i armlenet.
Men mens du leter etter setenummeret ditt, skjer det noe mange ikke tenker over: Kabinpersonalet følger med.
Ikke på en ubehagelig måte. Ikke for å dømme deg. Men fordi de har et sikkerhetsansvar fra det øyeblikket du går inn i flyet.
Det lille «hei» kan avsløre mer enn du tror
En flyvertinnes smil ved døren føles kanskje som ren høflighet. Men ifølge flere i luftfarten er det også en del av jobben å observere passasjerene allerede under ombordstigning.
Wizz Air-flyvertinnen Ioana Iachim har tidligere forklart dette i en video som fikk stor oppmerksomhet på TikTok. Hun forteller at hilsenen har en praktisk funksjon.
– Vi sier ikke bare hei for å være høflige, men også for å sjekke om du er for beruset eller syk til å fly, forklarer hun, ifølge LadBible.
Det kan høres dramatisk ut, men det handler først og fremst om sikkerhet. En passasjer som er svært beruset, tydelig syk eller ute av stand til å følge instrukser, kan skape problemer når flyet først er i luften.
EASA, det europeiske flysikkerhetsbyrået, peker også på at berusede eller utagerende passasjerer kan utgjøre en sikkerhetsrisiko fordi de kan ha problemer med å følge viktige instruksjoner i en nødssituasjon.
Ser etter tegn på uro, sykdom og beruselse
De få sekundene i døren kan gi kabinpersonalet flere signaler. Hvordan en passasjer svarer, beveger seg, oppfører seg og virker mentalt til stede, kan si mye.
Det betyr ikke at flyvertinnene står og gransker alle. Men de er trent til å legge merke til ting som skiller seg ut: sterk beruselse, forvirring, sykdomstegn, aggressivitet eller annen oppførsel som kan bli krevende å håndtere senere.
IATA beskriver uregjerlige passasjerer som et problem som kan true sikkerheten, skape forsinkelser og forstyrre både crew og medpassasjerer.
Derfor er det langt bedre å fange opp mulige problemer ved gaten eller før avgang enn når flyet allerede er oppe i luften.
De ser også etter dem som kan hjelpe
Men det er ikke bare potensielle problemer kabinpersonalet ser etter. De legger også merke til passasjerer som kan være til hjelp hvis noe alvorlig skulle skje.
I luftfarten brukes ofte begrepet ABP, «able-bodied passengers», om passasjerer som kan bistå ved en nødssituasjon. Det kan være personer som virker rolige, fysisk i stand til å hjelpe, eller som har relevant erfaring fra for eksempel helse, politi, brannvesen, forsvar eller luftfart.
Pilot Tomar Awdhesh har forklart dette fra cockpitens perspektiv.
– Det betyr at de raskt sjekker om noen ser syke ut, er veldig nervøse, beruset eller oppfører seg mistenkelig, sier han, ifølge Yahoo Travel.
Han forklarer også at kabinpersonalet kan merke seg passasjerer som virker handlekraftige og rolige.
– De ser også etter passasjerer som virker handlekraftige – personer som fremstår sterke, rolige og ved god helse, sier han.
Dette handler ikke om at vanlige passasjerer skal gjøre kabinpersonalets jobb. Men i en nødssituasjon kan noen passasjerer bli bedt om å hjelpe til, for eksempel ved evakuering.
Derfor er førsteinntrykket viktig
For passasjeren er dette kanskje bare noen sekunder. For kabinpersonalet er det en del av et større sikkerhetsbilde.
De skal samtidig ønske folk velkommen, holde flyten i boarding, svare på spørsmål, følge med på håndbagasje, hjelpe barn og eldre – og gjøre raske vurderinger av stemningen om bord.
Og skulle noe virke alvorlig, er det mye enklere å gripe inn før flyet tar av.
– Hvis de oppdager et problem, kan de gripe inn før avgang for å ivareta sikkerheten til alle om bord, sier Tomar Awdhesh.
Så neste gang du går om bord og får et smil og et «hei» i døren, kan du trygt smile tilbake. Det er fortsatt vanlig høflighet – men det er også et lite, diskret sikkerhetssjekkpunkt som de fleste aldri legger merke til.
