Hvert år den 20. mars markerer FN verdens lykkedag med lansering av World Happiness Report (WHR). Mens et av våre naboland er verdens lykkeligste, er Norge det eneste landet i Norden der folk blir mindre fornøyde med livet.
I en tid hvor krig avløser pandemi, og klima og voksende ulikhet er betydelige utfordringer, er lykken under press. Årets rapport viser at stress og bekymring har økt globalt, men også at prososialitet og generøsitet har økt i koronatiden.
Finnene er verdens lykkeligste
Som i fjor troner Finland øverst på listen, som verdens lykkeligste folkeslag. De er fulgt av Danmark, og Island.
Nederst på listen finner vi Afghanistan.
Norge fortsetter å falle i rangeringen, men er fremdeles blant landene med den mest fornøyde befolkningen og ligger i år på 8. plass mellom Sverige og Israel.
Til tross for trusler, pandemi og globale omveltninger viser både verdens lykkerapport 2022 (WHR) og Folkehelseinstituttets (FHI) undersøkelser at den gjennomsnittlige fornøydheten i den norske befolkningen har vært relativt stabil over tid.
Den verdensomspennende undersøkelsen i regi av FN viser også at stress og bekymring har økt i hele verden de siste 10 årene – og at unge har fått det verre, mens de over 60 har fått det bedre. Norske undersøkelser viser det samme. Særlig observeres bekymringsfulle tall for ungdom og unge voksne.
Som i andre land er livskvaliteten også i Norge skjevt fordelt og det finnes en rekke utsatte grupper.
– Det blir viktig å følge utviklingen fremover, påpeker FHI i en pressemelding og viser til at pandemien og dens ettervirkninger samt krigsfrykt kan medføre stress, psykiske belastninger og økt ulikhet.
Norge er eneste nordiske land som faller i målingene
WHR har vært utgitt av FNs nettverk for bærekraftig utvikling hvert år siden 2012. Årets rapport er altså den tiende i rekken og inneholder rangeringer av nasjonal fornøydhet basert på data fra Gallup World Poll.
Som eneste land i Norden har Norge falt jevnt og trutt på den internasjonale rangeringen – fra en førsteplass i 2017.
Mens vi altså er på en 8. plass i år rangerte Norge som nummer 6 i fjor.
– Forskjellen mellom Finland og Norge er ikke stor, men hvis trenden fortsetter kan det være et tegn på at politikken ikke fører oss rett vei, kommenterer FHI om funnene.
Mer stress, bekymring og tristhet i verden de siste 10 årene
De siste 15 årene med livskvalitetsmålinger viste at fornøydheten i verden samlet sett steg inntil 2011. De siste 10 årene observeres en langvarig oppadgående trend i stress, bekymring og tristhet i de fleste land i verden.
Tross bekymringsfulle internasjonale trender gir rapporten likevel grunnlag for optimisme og håp i en verden som trenger mer av begge deler. Positive følelser forekommer dobbelt så hyppig som negative.
Enkelte land – som Romania, Bulgaria og Serbia har også hatt en særlig positiv utvikling.
En pandemi av velvilje og generøsitet
I tillegg har fornøydheten holdt seg overraskende stabil gjennom pandemien og årets tall (2021) viser en pandemi av velvilje og generøsitet: I alle deler av verden har andelen som gir hjelp til fremmede, penger til veldedighet og bidrar som frivillige økt i forhold til i 2020 og sammenlignet med perioden 2017-2019.
Dette har ført til livskvalitet både blant givere, mottakere og observatører: det gjør godt å se hjelp nå ut til dem som trenger det.
Det er altså en overraskende stor grad av stabilitet i livskvaliteten i verden tross to år med pandemi, men gjennomsnittstallene kan skjule store gruppeforskjeller.
Det er også mulig at befolkningsgruppene som har vært hardest rammet av pandemien – som mennesker på sykehjem, på sykehus og uten fast bopel – er underrepresenterte i undersøkelsene.
Utvikling i Norge over tid
Skalaen går fra null til 10, og gjennomsnittsnivået for fornøydhet med livet i Norge har ligget mellom 7,4 og 7,6 helt fra de årlige oversiktene over verdens «lykkenivå» først ble publisert i 2012.
Finland og Danmark ligger øverst på den internasjonale rangeringen i år som i fjor, og har hatt stigende gjennomsnittsskårer de senere årene, mens Norges har falt noe på den internasjonale rangeringen og som eneste land i Norden.
Det er altså enkelte tegn til at den subjektive livskvaliteten i Norge har falt noe de senere årene, i alle fall sammenlignet med land som vi vanligvis sammenligner oss med.
Hva årsaken til at fornøydheten i Norge daler kan man ikke si med sikkerhet. Men Norsk Monitor-undersøkelsen tyder på at lavere livstilfredshet har sammenheng med lavere fremtidsoptimisme, som følge av økt bekymring om økonomi, arbeidsliv og bærekraft. Og dette gjelder særlig blant dem under 40 år.
Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser også at den sosiale ulikheten har vokst de senere årene, og andelen som lever med vedvarende lavinntekt har steget og flere barn vokser opp i fattigdom.
– Dette er faktorer som er viktige for livskvalitet generelt, men om økende ulikhet er årsaker til Norges lavere rangering på den internasjonale lykkerangeringen vet vi ikke, kommenterer FHI.