Det har skjedd mye i livet til 47 år gamle Linda Johansson på ti år. I 2013 var hun på den absolutte bunnen av samfunnet. Hun bodde under en bro og var tung misbruker av både alkohol og narkotika. Veien frem til livet hun har i dag viser at det nok ikke er lett, men at det nytter og er verd det.
Linda fra Göteborg sier til det danske ukebladet Ude og Hjemme at hun ikke er sikker på hvordan hun kunne bli rusavhengig og hjemløs. Det ikke er noe i barndommen som skulle tilsi at det skulle bli livet hennes i 12 år. Det var rett og slett en rekke dårlige beslutninger som førte henne dit.
– I ettertid burde jeg ha sett faresignalene og jeg burde ha lyttet til foreldrene mine, sier hun.
Flyttet ut som 16-åring
Som 16-åring flyttet hun sammen med en mye eldre kjæreste. Foreldrene var ikke glade. Da forholdet tok slutt fant hun et nytt sted å bo.
– Men jeg var bare et barn og økonomien min ble raskt ødelagt. Da jeg var 18, ble jeg kastet ut første gang, sier Linda til ukebladet.
Det var rundt denne tiden hun prøvde amfetamin for første gang. Den første tiden var det som om hun «fant hjem» i rusen. Men snart ble hun en rusavhengig. Til slutt bodde under en bro og måtte barbere av seg håret så det ikke skulle fryse til is.
– Jeg følte meg faktisk lettet da jeg la meg under brua. Jeg trengte ikke lenger å kjempe. Jeg hadde gitt opp ideen om et normalt liv. Så lenge jeg hadde stoff var jeg fornøyd, sier hun til det svenske ukebladet Allas.
Utsikter til en bolig ble vendepunktet
Til nettstedet Faktum sier hun at det var ikke en enkelthendelse som fikk henne til å gi opp rusen. Men en kortere fengselsstraff og et forslag fra en sosialarbeider om å bli rusfri mot å få en leilighet ble vendepunktet.

– Hvis jeg holdt meg rusfri, lovet sosialarbeideren å gi meg et sted å bo når jeg kom ut, og det var jeg veldig interessert i. Jeg bestemte meg for å være rusfri i fem år, som er den tiden det ville ta meg å få min egen boligkontrakt, sier Linda.
Husket på barndomsdrømmen
Etter 12 år som rusmisbruker var det en stor omveltning for Linda å plutselig være rusfri. Sakte men sikkert begynte hun å utrette ting, og hun opplevde det som viktig å gjøre ansvarlige ting som å betale på trikken og lese lekser til gymnasfagene hun tok opp igjen. Og midt i det hele husket hun plutselig også på barndomsdrømmen om å bli lastebilsjåfør. Linda tok lappen på kjøretøy i tunge klasser
Første gang hun satte seg bak rattet etter å ha fått lappen på lastebil er et av de beste minnene hun har.
– Jeg ble liten og sårbar. Den tøffe, tilbaketrukne Linda, hun som tok narkotika, var langt borte. Jeg var så stolt av meg selv fordi jeg fikk livet mitt tilbake på rett spor, sier Linda.
I dag er hun blant de første i samfunnet som kommer på jobb om morgenen. Linda elsker jobben sin som kranbilsjåfør, og hun har egen leilighet – og er nyforlovet. Planen om å være rusfri i fem år for å få den leiligheten, den er definitivt skrotet.
Bruker fritiden på å rekke ut en hånd
Linda er historien som viser at det nytter. Og hun deler historien sin for å gi håp. Dessuten bruker hun betydelig tid på å hjelpe andre.
På fritiden er Göteborgkvinnen aktiv i organisasjonen «Utan skyddsnät». Det er en ideell organisasjon som jobber med støtte hverandre og rekke ut en hånd til sårbare mennesker.