Anne C. Olsen 
Gabriella vokste opp med en far som var alkoholiker og en more som var rusmisbruker. Som foreldrene begynte også Gabriella med rus. Hun var heroinavhengig og prostituert.
– Tanten min var den eneste omsorgspersonen som jeg har hatt i hele mitt liv. Hun lærte meg det moralske kompasset om rettferdighet og var et veldig varmt og vakkert menneske. Jeg hadde et veldig nært forhold til henne og søskenbarnet mitt Anka, sier Gabriella Mathisen til avisa Glomdalen.
Da kusinen fikk kreftdiagnosen fikk Gabriella beskjed av tanten om å love henne å slutte – for hun trengte ikke dø. Fem dager etter tok tanten sitt eget liv.
– Jeg lovte henne at jeg skulle slutte med heroin, og det løftet har jeg holdt. Nå har jeg vært rusfri i 10 år og er stolt av meg selv. Det våknet en veldig kraft og flamme i meg, sier Gabriella.
Hun begynte å løpe for å bytte ut vonde minner med vakre naturopplevelser. I dag er hun ultraløper – med én arm. Men selv om hun måtte amputere armen etter en infeksjon som 18-åring ser hun ikke på seg selv som handicappet.
Bladet Kondis forteller at hun nylig fullførte Beyond the Ultimate (BTU) Jungle Ultra – et løp som er så tøft at bare 50 personer har fullført det på åtte år. På like mange år har 300 løpere forsøkt. I år var det kun seks løpere som klarte å fullføre løpet, og Gabriella var den eneste kvinnen.
Gabriella bor og trener i Rondane, der hun nå er tilbake for å restituere og trene videre mot det neste store målet, nemlig neste års «Grand to Grand», som er et liknende ekstremt ultraløp gjennom Grand Canyon i USA.
Drivkraften er å motivere andre til å følge drømmene sine, forteller hun til Kondis.
– Jeg begynte å løpe da alt i livet mitt var ute av kontroll, og løping var en måte å gjenvinne noe av kontrollen på. Jeg tror at når du gjør noe så utfordrende, får du også føle hva det egentlig betyr å være menneske, sier hun til Running Magazine som også har omtalt prestasjonene hennes