Eivind Skår Ertesvåg 
Da 20 år gamle Elisabeth ble gravid på 1950-tallet, hadde hun ikke noe valg. Hun måtte gi fra seg babyen sin for adopsjon. Nå, 70 år senere, har mor og datter endelig funnet hverandre igjen – takket være en DNA-test.
Elisabeth Pullen, som nå er 90 år gammel, har båret på et savn hele livet. Som ung kvinne fikk hun beskjed om at hun ikke kunne beholde barnet sitt. På den tiden var det mange unge mødre som ble presset til å adoptere bort barna sine, og Elisabeth hadde aldri trodd hun skulle få se datteren igjen.
– Det var vakkert, det var bare en velsignelse. Hun og jeg hadde lett etter hverandre i årevis, og jeg var bare så spent at jeg ikke kan forklare det, forteller Elisabeth til Inside Edition. (Se video av gjenforeningen nederst i artikkelen).
En julegave som endret alt
Historien tok en utrolig vending da barnebarnet hennes, Wanda, fikk et DNA-testsett i julegave for noen år siden. Hun var bare nysgjerrig på slekt og etnisitet – men resultatet avslørte noe helt uventet.
På skjermen dukket det opp et navn hun aldri hadde sett før: Wray. Under navnet sto det:
«Jeg er adoptert og har aldri møtt min biologiske familie.»
Wanda forteller til Inside Edition:
– Jeg tenkte: «Hvem er denne kvinnen?» Etter å ha gravd litt dypere, fikk jeg en følelse av at Wray kunne være tanten min.
Hun begynte å undersøke nærmere, og fant ut at hennes egen bestemor Elisabeth hadde måttet gi bort et barn da hun var ung. Etter flere telefoner og søk, fant hun frem til Lynne – kvinnen bak profilen.
Da Wanda til slutt ringte henne, ble det stille i andre enden.
– Hei Lynne, dette er Wanda, sa hun.
– Du er det første medlemmet av min fødselsfamilie som jeg noen gang har snakket med, svarte Lynne gråtende.
Gjenforeningen etter 70 år
Da Elisabeth fikk vite at datteren levde – og ønsket å møte henne – brøt hun sammen i tårer. Hun trodde ikke det var mulig.
Et møte ble arrangert, og kameraene til Inside Edition var til stede for å fange øyeblikket. De to kvinnene kastet seg i armene på hverandre – 70 år med savn, smerte og håp smeltet sammen i ett eneste langt klem.
Elisabeth kunne ikke holde tårene tilbake.
– Jeg trodde aldri jeg skulle få se henne igjen. Dette er som et mirakel, sa hun stille.
Kjærlighet som overlever alt
Etter gjenforeningen tilbrakte mor og datter flere dager sammen. De delte historier, bilder og minner – og oppdaget at de hadde overraskende mange felles trekk. Begge elsker musikk, deler samme humor, og har et like stort hjerte for familie.
De sterke bildene fra møtet viser to kvinner som stråler av glede og lettelse. Etter syv tiår fikk Elisabeth endelig holde datteren hun aldri sluttet å elske.
Denne rørende historien minner oss om at det aldri er for sent å finne tilbake til noen man har mistet. Båndene mellom mor og barn kan overleve både tid, avstand og stillhet – og kjærligheten finner alltid en vei.
