Anne C. Olsen 
I fjor vinter var livet på bånn for Mikaela Shiffrin. Ett år etter at mormoren og faren døde har hun reist seg, og kjører inn til gull etter gull.
Vinteren 2019 sto Jeff og Eileen og heiet datteren inn til gull etter gull.
– Det er øyeblikk der det føles som om ingenting annet eksisterer. Det er meg og skiene, vi flyr sammen, beskrev hun dengang ifølge Aftenposten.
Men om 2020 har vært et tungt år for mange, var det virkelig et annus horribilis for 25 år gamle Shiffrin.
Mormor Pauline døde. Og så, 2. februar i fjor, døde faren etter å ha slått hodet i en hjemmeulykke.
Mikaela Shiffrin trengte skikjøringen mer enn noen gang – men alt ble stengt ned på grunn av pandemien.
Da livet var som tyngst etter tapet av både mormoren og faren klarte ikke Mikaela Shiffrin å sove alene. Verdens beste alpinist flyttet hjem til Vail, og om natten krøp hun opp i mammas seng.
I et intervju med den sveitsiske avisen Blick forteller Shiffrin ifølge Aftenposten at hun og moren lå i samme seng hver natt med armene rundt hverandre.
I sorgen var de to fast bestemt på én ting. Én dag skulle de ta livet tilbake. Én dag skulle hun stå på toppen av seierspallen igjen.
Mor og datter Shiffrin har brukt året til å jobbe seg gjennom sorgen. Og nå, ett år etter den tyngste perioden i livet hennes, er hun nettopp der hun bestemte seg for å være de nettene hun ikke engang orket å sove alene: Øverst på pallen.
Hun åpnet verdenscupen med en annenplass i slalån i Levi i november. Da hun noen uker senere igjen toppet resultatlistene i Courchevel rant tårene.
– Jeg kjørte ikke alene i dag, sa hun etter å ha kjørt inn til seier i de franske alper.