Anne C. Olsen 
I 2021 døde anslagsvis 1000–1500 flere enn forventet, og for første gang på mange år var det en økning i dødelighet på grunn av hjerte- og karsykdommer.
Samtidig har det under hele pandemien vært relativt få dødsfall på grunn av lungesykdommer. Dette går fram av 2021-tallene fra Dødsårsaksregisteret i Folkehelseinstituttet. I 2021 ble det registrert 41.676 dødsfall blant personer bosatt i Norge.
Dette er det høyeste antall døde siden 2008, og den største prosentvise økningen i aldersstandardisert dødelighetsrate siden 1999.
Økningen tilsvarer 1000–1500 flere dødsfall i Norge i 2021 enn forventet, basert på utviklingen/trenden de ti siste årene før pandemien.
– Covid-19 og flere dødsfall fra hjerte- og karsykdommer enn forventet bidro til høyere totaldødelighet i Norge i 2021, mens dødeligheten for luftveissykdommer som for eksempel influensa og lungebetennelse har vært på bunnivå i begge pandemiårene. For flere av de store kreftformene og narkotikautløste dødsfall har utviklingen vært oppløftende. Her er det registrert lavere dødelighetsrater, sier overlege Guttorm Raknes i Dødsårsaksregisteret i Folkehelseinstituttet i en pressemelding fra FHI.
Ifølge NTNU lever over 450.000 nordmenn lever med hjerte- og karsykdom, hvilket betyr at nesten alle kjenner noen som berøres av denne typen sykdom.
Det finnes mange hjerte- og karsykdommer med forskjellige årsaker og risikoprofiler. I Norge er hjerneslag, hjerteinfarkt, høyt blodtrykk, hjertesvikt og angina pectoris de vanligste.
Dødeligheten snudde i 2021
Befolkningen i Norge øker år for år, blant annet fordi vi lever stadig lengre. For å kunne sammenligne dødeligheten over tid bruker Dødsårsaksregisteret aldersstandardiserte rater – der man beregner antall dødsfall per 100.000 innbyggere og justerer for alderssammensetningen i befolkningen.
Figuren nedenfor viser et brudd i den nedadgående trenden i totaldødelighet i 2021.
Overraskende mange døde av hjerte- og karsykdommer
Økningen i dødsfall på grunn av hjerte- og karsykdommer er det som skiller seg mest ut i 2021.
For første gang siden 1995 øker aldersstandardisert dødelighet av hjerte- og karsykdommer. Ut fra trenden fra de siste ti årene før pandemien, var det i overkant av 1200 flere hjertedødsfall enn forventet i 2021.
Aldersstandardisert dødelighetsrate er høyere enn forventet for både akutt hjerteinfarkt og annen iskemisk hjertesykdom. Det er samlekategorien «andre sykdommer i sirkulasjonssystemet» som øker mest blant hjerte- og karsykdommene.
Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer har falt med rundt tre firedeler siden tidlig på 1970-tallet, og i det første pandemiåret 2020 ble det registrert lavere hjertedødelighet enn noen gang før. Til tross for økningen i 2021 var det 53 prosent færre hjerte- og kardødsfall sammenlignet med toppåret 1987.
Hvorfor det har vært en økning i dødelighet av hjerte- og karsykdom har ikke FHI noe klart svar på. Dødelighetstallene kan i seg selv ikke gi noe svar på dette.
– Vi kan ikke utelukke at koronasykdom eller at utilsiktede negative effekter av pandemitiltak kan ha bidratt til økt dødelighet av iskemisk hjertesykdom som hjerteinfarkt. I tillegg kan innføring av elektronisk dødsmelding ha bidratt til endringer i hvilke dødsårsaker legene melder inn, sier Guttorm Raknes.
For hjerneslag og andre karsykdommer i hjernen var dødeligheten lavere enn noensinne i 2021.
– Utviklingen når det gjelder hjerneslag har vært fantastisk, og i 2021 var dødeligheten av karsykdommer i hjernen bare en sjettedel av hva den var i 1970. Vi ser at utviklingen har flatet ut de siste årene, dødeligheten kan ikke bli stort lavere for disse tilstandene, sier Raknes.
Demens er et eksempel på en dødsårsak som har blitt mer vanlig de siste tiårene. I 2020 og 2021 var aldersstandardisert dødelighetsrate for demens for første gang høyere enn for lungesykdommer.
843 Covid-19-relaterte dødsfall
Det var 843 dødsfall blant bosatte i Norge som hadde covid-19 som underliggende dødsårsak.
– De fleste som døde av korona i fjor hadde en eller flere kroniske sykdommer, som hjerte- og karsykdom, kronisk lungesykdom, diabetes, demens og kreft, sier overlege Kari Anne Sveen i FHI.