Eivind Skår Ertesvåg 
Jordan Windle har en litt annerledes reise gjennom livet enn de fleste. I sommer deltok han i OL i Tokyo.
Det er mange par som velger å adoptere fremfor å få barn naturlig. Det kan være mange årsaker til det, enten at man ikke kan få barn selv, eller at man har et ønske om å hjelpe noen som virkelig trenger det. Avhengig av landet du bor i, kan selve prosedyren være mer eller mindre komplisert, men i de fleste tilfeller er det en lang og slitsom reise for begge parter.
På 90 -tallet må det ha vært enda vanskeligere å adoptere et barn hvis du var singel og samtidig homofil. Det var situasjonen for Jerry Windle, som alltid hadde drømt om å bli far, og en dag, etter å ha lest en artikkel om en alenefar, begynte han å utforske mulighetene for adopsjon.
Jerry tok kontakt med et adopsjonsbyrå og fikk høre om lille Jordan. Et kambodsjansk barn som mistet foreldrene sine da han bare var 1 år gammel og nå bodde på et barnehjem. Lille Jordan var preget av sine vanskelige første leveår da han landet i USA med sin nye pappa. Men ved hjelp av Jerrys omsorg og kjærlighet fikk han raskt en normal utvikling.
21 år senere, konkurrerte han i OL i Tokyo og representerte USA. Og på sidelinjen sitter alltid hans største fan, nemlig Jerry. Men under OL fikk ikke pappa vært med, på grunn av restriksjoner i forbindelse med Covid-19.
– Jeg kan vanligvis høre (pappaen min) best av alle blant publikummet, noe som er fantastisk. Å ikke ha ham med i OL vil bli rart, sa Jordan til Today før mesterskapet.
Jordan hadde havnet på et barnehjem etter foreldrenes tragiske og for tidlige død. Da Jerry adopterte ham, var den lille gutten bare 18 måneder gammel og var i behov av omfattende helsehjelp. Han led av underernæring, skabb, forskjellige infeksjoner og tarmparasitter. Jerry tok ham med seg og gjorde sitt beste for å gi ham all nødvendig omsorg og all kjærligheten en forelder kan gi. Jordan kom seg raskt og begynte sitt nye liv i USA, landet han 21 år senere skal representere i en av de største og viktigste sportsbegivenhetene noensinne – nemlig OL.
Jordans talent for sport viste seg i tidlig alder. Spesielt i vannet var gutten flink, Jerry oppmuntret ham og meldte ham inn på både kurs og nasjonale konkurranser.
Over tjue år etter det første møtet med pappa Jerry, konkurrerer Jordan i OL i Tokyo og representerer USA i stuping.
Ga ut bok
I 2011 delte Jordan og faren en annen viktig milepæl sammen, nemlig utgivelsen av en selvbiografisk bok med tittelen «An Orphan No More: The True Story of a Boy» – et verk skapt for å spre den vakre og positive historien om et foreldreløst barn som takket være kjærligheten til en adoptivfar, klarte han å finne veien i livet, så vel som lykken.
Og Jordan er ikke i tvil om at han aldri hadde vært der han er i dag, om det ikke var for Jerry.
– Han er alt for meg. Jeg hadde ikke vært her hvis det ikke var for ham, hans kjærlighet og støtte. Han er alltid der for meg. Han ringer meg alltid. Jeg ville gjort alt for ham, og jeg er sikker på at han ville gjort det samme for meg, sier han til Today.
