Foreldrene til Birgitte Tengs åpner for å droppe erstatningskravet mot fetteren etter at en mann i 50-årene ble siktet for drapet.
17 år gamle Birgitte Tengs ble funnet død 6. mai 1995 i et skogholt på Karmøy. Den siste sikre observasjonen av henne er kvelden før, da hun forsøkte å få skyss hjem etter en kveld tilbrakt på et bedehus. Birgitte Tengs fetter ble pågrepet for drapet. Han tilsto, men trakk senere tilbake tilståelsen. Fetteren ble ifølge TV 2 dømt for drapet i tingretten, men ble frikjent i lagmannsretten. Han ble likevel dømt til å betale oppreisning til foreldrene til Birgitte.
Relatert: En person siktet i Birgitte Tengs-saken
Nå sier foreldrenes bistandsadvokat til TV 2 at de åpner for å droppe erstatningskravet mot fetteren – dersom de blir overbevist om hans uskyld.
Pågripelsen kom som et resultat av at politiets Cold case-gruppe har gjort flere nye undersøkelser i den uoppklarte drapssaken.
Ifølge politiet er det et DNA-spor som er utslagsgivende for pågripelsen.
Mannen, som også er mistenkt for drapet på Tina Jørgensen (21) i år 2000, sitter nå varetektsfengslet.
Eril Lea, som er bistandsadvokat for foreldrene til Birgitte Tengs, melder at nyheten kom som et sjokk på klientene.
– Denne uka har vært mye opp og ned. Da de fikk vite dette var de aldeles fortvilet. De gråt og var i sjokk, sier Lea til TV 2.
Foreldrene har helt siden 1997 trodd at det var Birgittes jevnaldrende fetter som er drapsmannen.
– Foreldrene har trodd det på tross av dommen i lagmannsretten. De har levd på erstatningsdommen, som ble bekreftet av høyesterett i fjor, sier Lea.
Han forteller videre til tv-kanalen at de er forberedt på å frafalle erstatningskravet om de blir overbevist om at fetteren faktisk er uskyldig.
LES OGSÅ: Siktede er sjekket ut av Trude Espås-saken
– Mine klienter er i stand til å bare frafalle det kravet. Det er klart det blir aktuelt om han som nå er pågrepet for eksempel tilstår, og man blir sikre. Man opprettholder jo ikke et erstatningskrav mot en mann som er uskyldig, sier Lea.
Jakob, som er faren til fetteren, håper og tror at et endelig punktum i drapssaken er i sikte.
– Vi hadde en vanskelig dag i går. Denne beskjeden kom uten forvarsel, og det var litt spesielt. Vi ble litt satt ut. Jeg prøvde å lese meg opp på nettet, men jeg fant ikke tastene, jeg skalv sånn, sier han til TV 2.
Tvisteloven åpner ikke for at sivilrettslige saker kan gjenåpnes etter en viss tid. Dermed vil erstatningsdommen bli stående, selv om det skulle bli tatt ut tiltale som fører til dom mot mannen som nå er siktet.
– Det er ingen punktum i denne saken før den sivile saken er opphevet og ryddet av veien. Dette er en dom som aldri skulle eksistert og som vi har måttet leve med i nærmere 25 år. Det er et paradoks at vi skal påberope oss å være en rettsstat. Dette har ingenting med rettsstat å gjøre, sier fetterens far