Noen barn blir født inn i kjærlighet. Andre blir forlatt før de rekker å få en sjanse. Historien om Rustam er en av dem som både knuser hjertet – og gir håp.
Da han ble født i Russland, ble han forlatt på sykehuset nesten umiddelbart. Årsaken var brutal: utseendet hans. Rustam var født med alvorlige misdannelser, manglet et ben og hadde store utfordringer med både ansikt og tale. I stedet for omsorg fikk han stillhet. År etter år ble han oversett, mens andre barn ble valgt bort fra institusjonene.
Men så, akkurat idet tiden var i ferd med å renne ut, skjedde det noe ingen hadde sett for seg.
Et bilde som endret alt
I 2017 satt Nika Zlobin i Moskva og så gjennom bilder av barn som ventet på fosterhjem eller adopsjon. Hun hadde lenge kjent på ønsket om å gi et barn et trygt hjem. Ett bilde fikk henne til å stoppe opp.
Det var Rustam.
– Det var et hull i stedet for et ansikt, fortalte hun senere.
Gutten var da fire år gammel. Ingen hadde meldt interesse. Legene hadde listet opp et langt løp med behandling: taleopplæring, plastisk kirurgi og protese. For mange var det for mye. For Nika var det motsatt.
– Jeg leste det og tenkte: Alt dette kan løses. Hvorfor skulle vi ikke klare det også?
På vei til institusjon – reddet i siste liten
Da Nika og ektemannen Yuri møtte Rustam for første gang, ble de slått av noe uventet. Gutten kommuniserte med gester, var nysgjerrig og til stede.
– Jeg var forberedt på mye. Jeg trodde han gikk med bleie. Men han virket som et lite vidunderbarn. Jeg var helt ærlig sjokkert.
Timingen var avgjørende. Rustam sto nemlig på terskelen til å bli sendt til et hjem for alvorlig funksjonshemmede.
– Der ville han ikke ha overlevd. Det ville vært en enveisbillett.

Paret handlet raskt. Papirer ble signert, og Rustam ble kjørt hjem til familien som skulle bli hans for alltid.
Et hjem uten forskjellsbehandling
I dag behandles Rustam som ethvert annet barn i familien. Han har søsken, regler og forventninger. Nika har selv vært tydelig på at kjærlighet også handler om å stille krav.
Hun lærte ham å gå på krykker – selv når han protesterte.

– Rus gråt, nektet og ville bli båret. Men så tok han seg sammen, og veldig raskt gikk han i full fart.
Hetsen – og svaret som rører tusenvis
Ikke alle har møtt familien med varme. Kommentarfeltene har vært brutale.
– En kvinne skrev: «La oss kalle ting ved sitt rette navn – freak».
Andre har skrevet at de aldri kunne levd med et slikt barn.

Nikas svar er stille, men sterkt:
– Kanskje noen bare vil se på det vakre. For meg er det viktigere at Rustam har hele verden inni seg.
En gutt som stråler
I dag er Rustam rundt ti år gammel. Han har fargerike klær, dristige frisyrer og en selvsikkerhet som imponerer alle som møter ham. Han stiller ingen spørsmål ved sitt eget utseende.

– Han sier med glede at hele familien hans er vakker – og at han selv er veldig kjekk.


