Anne C. Olsen 
En 34 år gammel amerikansk mann fortviler: Foreldrene hans har pengeproblemer og sliter med helsa og mener sønnen skal sponse dem med et månedlig beløp. Han mener foreldrene har seg selv å takke for problemene sine, og nekter å la deres livsstil ødelegge for utdannelsen til hans egne barn.
I innlegget på Reddit der mannen spør om andres mening forteller han at foreldrene hans på 59 og 61 år er fråtsere, og begge har vært sykelig overvektige i årevis.
«De vet hvor usunt det er, og legen deres har fortalt dem at de trenger å gå ned i vekt siden jeg var liten. De bryr seg ikke. Med deres ord vil de heller leve et lykkelig liv enn et langt liv», skriver 34-åringen i innlegget.
Han forteller videre at han i mange år forsøkte å overbevise dem om å endre vaner. Om ikke totalt så i alle fall å begynne å drikke vann i stedet for brus. Men det er lenge siden han har gitt opp å forsøke å få dem til å gjøre noe med livsstilen sin.
«De har begge utallige helseproblemer. Alle forårsaket av livsstilen. Begge har trygd, men det er ikke mye penger. Faren min synes det er vanskelig å jobbe fulltid, og moren min trenger å bytte ut begge knærne. De har ingen oppsparte midler, og vil ikke få pensjon fra det offentlige før de er 65 år», forklarer mannen.
Når foreldrene nå har bedt sønnen om å få penger av han hver måned, har han satt ned foten og sagt nei.
«Jeg har ikke så mye penger til overs. De nekter å tror meg, fordi barna mine på tre og sju år går i privat barnehage og skole. Offentlige barnehager er helt ok her og koster 5 ganger mindre og offentlige skoler er gratis. Det ekstra beløpet vi betaler for privat utdanning ville være nok til å støtte foreldrene mine. De synes jeg burde trekke barna mine ut av privat barnehage og skole, og heller hjelpe dem med penger», forteller mannen.
Han nekter. Barna trives godt i den barnehagen og på den skolen de er elever. Og mannen synes heller ikke det er rimelig at hans barn skal bli skadelidende som følge av måten foreldrene hans har valgt å leve livene sine.
«Vi kunne redusert budsjettet andre steder, men jeg synes ikke det ville være riktig overfor min kone. Det ville jo også bety at hennes penger gikk til foreldrene mine», sier han.
Mannen forteller at han har forsøkt å forklare at de ikke har råd til å støtte på en grei og høflig måte. Han opplever at foreldrene takler svaret svært dårlig, og prøver å gi han skyldfølelse.
«De mener at jeg skylder dem dette siden de har oppdratt meg. Jeg mistet besinnelsen og spurte om de virkelig synes de fortjener det, og minnet dem om at de også matet meg med frossenpizza, deig kokt i smult og potetgull. Jeg var den feteste ungen i klassen og ble mobbet nådeløst. Og det er ikke det at de ikke vet, de har begge universitetsgrader og det er ingen mangel på sunn mat her. Men de bryr seg rett og slett ikke», forteller han oppgitt.
Han medgir at det har bygget seg opp mye harme over dette gjennom årene.
«Jeg forakter livsstilen deres. Det ødela barndommen min og nå vil de ta penger fra barna mine», sier han.
Samtidig er de foreldrene hans. Selv om han mener de selv er skyld i situasjonen så vet han også at de vil møte fattigdom veldig snart hvis han ikke griper inn.
«Men de vil ikke endre måten de gjør det på. Noen ganger føler jeg meg som en drittsekk for å nekte å hjelpe dem. Er jeg det?», undrer han.