Eivind Skår Ertesvåg 
Dette er historien om Dima Kalekin fra Ukraina. Han husker ikke sine biologiske foreldre. Dima ble født med diagnosen hydrocephalus.
Ifølge Det Store Norske Leksikon er hydrocephalus en tilstand med unormal opphopning av hjernevæske (cerebrospinalvæske) i hjernen. Denne opphopningen fører til forhøyet trykk i hjernen. Hydrocephalus ble tidligere kalt vannhode.
Og det var nettopp diagnosen som uforståelig nok gjorde at foreldrene ikke ville ha gutten sin. De forlot han på fødestuen. Det skriver nettsiden Fabiosa.
Dima hadde dårlige odds. Han startet livet sitt på et barnehjem for funksjonshemmede barn i Kramatorsk i Øst-Ukraina. Da gutten hadde fylt fire år lå han langt bak sine jevnaldrende i utvikling.Han kunne fremdeles ikke gjøre enkle ting, som å spise med skje eller gå. Barnehjemmets ansatte tvilte på at han noensinne ville utvikler seg normalt.
Krigen skapte problemer
Da det brøt ut krig i Øst-Ukraina tidlig i 2014, sto Dima plutselig overfor en ny fare: Barnehjemmet lå midt i et stridsområde. Så sammen med alle de andre barna på barnehjemmet ble Dima tvunget til å evakuere og søke sikkerhet andre steder.
I en hel uke ble barna og personalet tvunget til å dra fra sted til sted uten vann, mat eller medisiner.
Heldigvis oppdaget en gruppe soldater de omstreifende barna. De innså at flere av barna ikke ville overleve særlig på denne måten, og de tok barna med til ukrainske myndigheter. Barna ble da sendt til et sykehus i Kharkiv, landets nest største by.
Da legene så Dima for første gang, måtte de holde tårene tilbake. Han var så redusert etter alle påkjenningene og legene trodde ikke Dima hadde en sjanse til å overleve i det krigsherjede landet. De var så desperate at de tok kontakt med en prest som de ønsket skulle be for at en familie skulle adoptere gutten.
Bønnen som ble hørt
Prestens bønner ble snart besvart. Først havnet Dima og vennene på et nytt barnehjem. Og noen uker senere ankom et ektepar ved navn Ernest og Ruth Chaves fra Vermont, i USA.
De hadde hørt om krigen og ønsket å adoptere et barn fra den krigsherjede regionen. Så snart de så Dima, visste Ernest og Ruth at de ville hjelpe ham. De bestemte seg for å adoptere Dima, og den lille guttens liv forandret seg igjen – denne gangen til det bedre. Ernest og Ruth hadde allerede adoptert syv barn og var godt vant til foreldrerollen.
To måneder etter at adoptivforeldrene hans besøkte barnehjemmet i Ukraina, reiste Dima sammen med dem til sitt nye hjem i USA. Her skulle han få treffe en kjærlig familie, og få en rekke nye søsken. Dima fikk også et nytt navn, Zebadiah Chaves. Zebadiah er hebraisk for «gave fra Gud.»
Livet med hans nye familie var det beste som kunne hendt den lille gutten. Utviklingen skjøt nå fart. Bare noen dager etter at han kom til sitt nye hjem, oppdaget foreldrene at han klarte å spise med en skje!
Et år senere var gutten som forlot Ukraina på kanten av døden som en helt ny person.
I dag kan Zebediah snakke. Han kan forstå og snakke både ukrainsk og engelsk. Og ikke minst, han kan gå. Amerikanske leger har undersøkt hjernen til Zebadiah og er overbevist om at den ikke hadde fått mye skade av sykdommen. De sier at sjansene er gode for at han vil utvikle seg normalt.
Alt takket være en familie som virkelig elsker han.
For hvem vet hvordan livet til denne lille gutten hadde vært i dag, dersom disse fantastiske menneske ikke hadde reist til Ukraina for å hjelpe han.
Tidligere har faren publisert dette vakre familiebildet på Facebook:
I videoklippet nedenfor kan du se hvordan det så ut da Dima først kom til familien og begynte treningen for å klare å gå på egenhånd:
LES OGSÅ: Legen oppdaget noe på ultralyden som gjorde at han ba foreldrene om å finne frem kameraet