Hvor langt skal foreldre få gå når de velger navn til barnet sitt? Et svensk foreldrepar ønsket å registrere «Ghoul» som fornavn, men Skatteverket satte foten ned. Avslaget handlet ikke om at navnet var utenlandsk, men om betydningen og hvordan navnet kan oppleves for barnet.
Ordet «ghoul» har røtter i arabisk folklore og brukes om et skremmende, overnaturlig vesen. I moderne populærkultur forbindes ordet gjerne med monstre, gravplasser og vesener som lever av døde mennesker. Ifølge omtalen av saken mente Skatteverket at denne betydningen kunne føre til ubehag for barnet som skulle bære navnet.
Svenske myndigheter kontrollerer navn
I Sverige skal foresatte søke om barnets fornavn og etternavn innen tre måneder etter fødselen. Skatteverket kontrollerer deretter at navnet følger reglene. Et fornavn kan nektes dersom det kan føre til ubehag for personen, dersom det kan oppfattes som støtende av andre, eller dersom det av andre grunner er åpenbart uegnet som fornavn.
Ikke et forbud mot utenlandske navn
Det er et viktig poeng at saken ikke handler om et generelt forbud mot arabiske eller andre utenlandske navn. Det var den konkrete betydningen av «Ghoul» og vurderingen av mulig ubehag som lå bak avslaget. Foreldrene står dermed fritt til å velge et annet navn som tilfredsstiller kravene.
Også Norge har grenser
Foreldre har stor frihet også i Norge, men heller ikke her er den absolutt. Den norske navneloven har bestemmelser som skal hindre navn som kan bli til vesentlig ulempe for personen. Dermed kan myndighetene i spesielle tilfeller avslå svært uvanlige navn. Begrunnelsen er at navnet ikke bare er foreldrenes valg i øyeblikket – det skal bæres av et barn gjennom skolegang, ungdomstid og voksenliv.
Navnetrender endrer seg raskt. Gamle navn kommer tilbake, internasjonale navn blir vanligere og populærkultur gir stadig nye ideer. Nettopp derfor dukker slike grensetilfeller opp fra tid til annen. Ghoul-saken reiser et interessant spørsmål: Hvor bør grensen gå mellom foreldrenes frihet og myndighetenes ansvar for å beskytte barnet mot et navn som kan bli belastende?
Saken er omtalt på bakgrunn av kildene nedenfor. Vi har beholdt de dokumenterte hovedopplysningene og unngått å fylle ut historien med detaljer som ikke fremgår av kildematerialet. Der illustrasjonsbilder er brukt, er dette opplyst i bildeteksten.
Navn blir vurdert ut fra barnet
Det spesielle med slike navnesaker er at vurderingen ikke først og fremst handler om hvorvidt myndighetene selv liker navnet. Spørsmålet er om navnet faller innenfor lovens rammer og om det kan få negative følger for personen som skal bære det. Derfor kan et navn som oppfattes som kreativt av foreldrene likevel bli vurdert annerledes av myndighetene.
Navnelovgivning skaper jevnlig debatt nettopp fordi språk og kultur forandrer seg. Ord som virker fremmede i dag kan bli vanlige senere, mens betydningen av andre ord kan gjøre dem problematiske som navn. Ghoul er et tydelig eksempel på at selve ordets kulturelle betydning kan bli avgjørende.
Kilder: Skatteverket · Svenska Informationscentret
